– Kystflåten fisker ikke opp kvotene

Fiskekvoter verdt flere hundre millioner kroner, må hvert år overføres fra kystflåten til havfiskeflåten.

Kystflåten fisker nemlig ikke opp kvotene sine. En løsning kan være å gjøre som fiskerne på Island, skriver forskningsinstitusjonen Nofima Marked i en pressemelding.

I dag prioriterer kystflåten å fiske torsk. Torsken er lett å fiske når den kommer til kysten for å gyte og betalingen er bedre enn for andre typer fisk. På et par hektiske vintermåneder tas kvotene.

Men det hurtige torskefisket svekker kystfiskernes interesse for annen type fisk som sei og hyse, som de får mindre betalt for.

Hvert år får kystfiskerne tildelt store kvoter sei og hyse som de aldri fanger. På slutten av året må derfor disse kvotene refordeles. Det betyr at de overføres til andre fartøy som har lyst til å fiske dem opp. I dette tilfelle havfiskeflåten.

– Det kan virke som om store deler av kystfiskerne velger fritid i stedet for fiske når inntekten kommer over et visst nivå. Kystflåten fanger tre firedeler av fisken i noen hektiske måneder om vinteren. Deretter er det bråstopp. Dette er greit for fiskerne, men skaper utfordringer for fiskeindustrien, som ikke får jevne leveranser hele året, sier forsker Edgar Henriksen i Nofima.

Omfordeling fra nord til sør

De siste årene har kystflåten fått økte kvoter på både hyse og sei. Men dette har bare i liten grad ført til at de fanger mer fisk. I stedet blir store deler av den økte hysekvoten overført til havfiskeflåten hver høst.

Dermed blir hysa fryst og foredles ofte utenfor landet. Da går Norge glipp av store verdier, påpeker Nofima.

– De fleste kystfiskebåtene befinner seg i Nord-Norge, mens mange større båter har base i sør. Dermed er dette en stor omfordeling av fisk fra nord til sør. Men det er ingen som tar noe fra Nord-Norge. Det er Nord-Norge som gir fra seg fisken, sier Henriksen.

Island

En løsning for å få kystfiskerne til å fange mer hyse og sei kan være å se til Island hvor mange har satset på autoline.

Med autoline egnes lina automatisk om bord i stedet for manuelt på land. Det gir veldig mobile fiskebåter med liner med mange kroker.

– Autoline er ”kvotevinneren” på Island. Ulempen er at utstyret er dyrere enn det som brukes i tradisjonelt fiske. Autoline krever også større mannskap, minst tre personer må jobbe om bord. Dette fordrer at båtene er i drift hele året, men det norske regelverket er ikke helt tilpasset denne driftsformen, sier Henriksen.

Kystfiskebåten «Saga K» med autoline

«Saga K» er en snaut 11 meter lang kystfiskebåt som har base i Tromsø. Båten er bygget på Island. Om bord er det installert et autoline-system med 13.000 kroker.

De siste årene har Nofima fulgt båten gjennom et forskningsprosjekt om bruken av autoline i norske farvann.

– I fjor fanget båten 489 tonn fisk alene. Det er flere ganger mer enn de tradisjonelle fiskebåtene klarer å fiske. Over halvparten av fangsten var hyse, og mer enn halvparten av fangsten ble tatt andre halvår. Forskningen viser at slike båter både bidrar til at kystflåten fanger mer hyse og til at fiskeindustrien får jevnere leveranser av råstoff hele året, sier Henriksen.

Men torsken kan være et problem for slike båter.

– I store deler av året ”blokkeres” fiskefeltene av arter der fisket er lukket. Det er også umulig å unngå for mye torsk vinter og vår, selv om man fisker etter andre arter. Bifangstordningene tillater fangst av noe torsk når man fisker etter andre arter, men hva skjer når også bifangstkvoten er tatt, spør Henriksen.

Nytenking

For å legge til rette for nye driftsformer som autoline foreslår Henriksen endringer i fiskerireguleringene.

– Det må nytenking til om kvotene skal fiskes opp av kystflåten. En mulig løsning er å premiere de som fisker mye hyse og sei med større torskekvoter. Kvotekjøp og større bifangstkvoter kan også hjelpe. Oppstart av kvoteåret i september i stedet for ved årsskiftet kan også gi større fangst av hyse og sei, avslutter Henriksen.