WWF har kommet med en ny rapport om arter innført med ballastvann.
Hver eneste dag, året rundt, fraktes 7000 marine arter ubemerket over verdens hav i skipenes ballasttanker. Når disse organismene slippes ut i nye områder, utkonkurrerer de ofte den naturlige floraen og faunaen på stedet. Resultatet kan bli en irreversibel endring med store økologiske og økonomiske konsekvenser, uttaler WWF i en pressemelding.
– WWFs nye rapport «Silent Invasion» viser det presserende behovet for å stanse spredningen av det økende antallet fremmede arter. Rapporten peker på hvordan problemet må løses, og de teknologiske løsningene som nå er tilgjengelige, skriver WWF.
– Spredning av fremmede arter er en av de største truslene mot livet i havet, og dette foregår i høyt tempo. WWF er derfor glade for at Miljøverndepartementet nettopp har vedtatt en forskrift som skal hindre spredning av fremmede organismer via ballastvann i norske farvann, sier generalsekretær Rasmus Hansson i WWF.
Norge er et av de første landene i verden som innfører krav til håndtering av ballastvann og er dermed et foregangsland i kampen mot spredning av fremmede arter via skip.
Men WWF er ikke fornøyd med alle punkter i den norske forskriften. Det vil fortsatt bli tillatt å skifte ballastvann når skipet er mer enn 200 nautiske mil fra land, evt. 50 nautiske mil dersom 200 ikke er mulig. WWF mener man allerede nå burde tatt inn kravet om installering av renseutstyr ombord på skipene eller levering av ballastvannet på land. Renseteknologien er nå tilgjengelig.
– Løsninger: Ballastvannkonvensjonen og ny teknologi
Det er bred enighet mellom forskjellige lands myndigheter og den globale skipsfartsindustrien om at det er nødvendig å forhindre spredningen av arter via ballastvann. En konvensjon om kontroll og håndtering av ballastvann (Ballastvannkonvensjonen*) ble derfor utarbeidet av FNs internasjonale skipsfartsorganisasjon (IMO) i 2004.
Selv om det har gått fem år siden Ballastvannkonvensjonen ble utarbeidet, har den ennå ikke trådt i kraft. Dermed fortsetter den stille invasjonen av organismer, og nye arter blir stadig registrert. Noen land har ratifisert (undertegnet) avtalen, deriblant Norge i 2006. I juli ble det endelig vedtatt et nasjonalt regelverk som iverksetter ballastvannkonvensjonen i norske farvann.
For at konvensjonen skal bli det kraftige globale instrumentet vi trenger, må nasjoner som har registrert til sammen 35 prosent av verdens totale registrerte skipstonnasje, ratifisere avtalen. Ved tilstrekkelig ratifisering i 2009, vil konvensjonen tre i kraft i 2011. Per juni 2009 har nasjoner med en flåte tilsvarende
16,1 prosent av verdens skipstonnasje har ratifisert avtalen.
Det har de siste årene vært et gjennombrudd i renseteknologi, og åtte teknologiske løsninger er nå godkjente eller under godkjenning i henhold til IMOs spesifikasjoner.
– Store kostnader
Fremmede arter har blant annet medført store skader for fiskerier, akvakulturer, vannforsyningssystemer og infrastruktur i industri og havner. Bare skadene som har oppstått fra konvensjonen ble utarbeidet i 2004 og fram til utgangen av 2009, er beregnet å medføre kostnader på mer enn 50 milliarder dollar. I tillegg kommer miljøskader ved at naturlige arter reduseres eller utryddes, og at naturens egen motstandsevne mot forurensning, klimaendring og overfiske reduseres. Når en ny art har innvandret, er det nesten umulig å få den fjernet.
– Problemet øker
Økningen i denne stille invasjonen er et resultat av at skipstrafikken har økt dramatisk fra 1950-tallet fram til i dag, både når det gjelder størrelse og hastighet. Dermed blir også flere arter transportert over større avstander. Skipstrafikken forventes å øke med 8 prosent pr år fram til 2020. Med den globale oppvarmingen forventes havtemperaturen å stige, noe som gjør at flere regioner kan bli gunstige for fremmede introduserte arter. Begge disse forholdene øker risikoen for invasjon og spredning.
En nylig gjennomført studie i Østersjøen konkluderte med at 13 forskjellige arter representerer meget høy risiko for økologisk påvirkning, spredningspotensial og er vanskelige å kontrollere. I tillegg ble 17 arter rangert med ”høyt trusselnivå”. Eksempel på invasjonshastigheten er blant annet Port Phillip Bay ved Melbourne i Australia, hvor det oppdages to til tre nye arter i året, og San Francisco Bay i California, hvor det innføres en ny art i gjennomsnitt hver niende uke, uttaler WWF.
– Tid for å handle
Flere ansvarsfulle og miljøvennlige rederier har startet forberedelsene til at Ballastvannkonvensjonen skal tre i kraft i januar 2011. Det er svært viktig at denne ikrafttreden ikke blir utsatt. En forsinkelse vil gi ulike konkurranseforhold mellom de rederiene som har investert i renseteknologi eller skifter ballastvannet i godkjent område, og rederier som ikke gjør noe. En konsekvens vil være at miljørisikoen forblir høy. WWF krever (at):
- Den internasjonale ballastkonvensjonen trer i kraft snarest mulig.
- WWF ber alle medlemsland i IMO ratifisere Ballastvannkonvensjonen øyeblikkelig. Spesielt de store flaggstatene må nå ta ansvar slik at konvensjonen kan tre i kraft.
- WWF ber alle ansvarlige rederier installere egnet teknologi for å fjerne farlige fremmede arter i ballastvannet, før konvensjonen trer i kraft.
- Ansvarlige rederier bør registrere skipene sine i flaggstater som har ratifisert og implementert Ballastvannkonvensjonen og andre internasjonale marine avtaler.
* Konvensjonen om kontroll og behandling av ballastvann og sedimenter fra skip ble vedtatt i FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) 13. februar 2004. Den innholder strenge krav til skipsfarten. Formålet er å hindre spredning av fremmede organismer i det marine miljø via ballastvann og sedimenter fra skip.
Rapporten kan man laste ned fra WWFs nettsider:
Silent Invasion - The Spread of marine invasive species via ships ballast water
