Levende reker fra felt til mottak

Del saken

Levende reker, et nytt produkt for skalldyrnæringen?

Norsk rekenæring har gått gjennom en markant endring de siste årene. Høye oljepriser og lave markedspriser har gitt vanskelige driftsvilkår. Som en følge av dette har flere rekebåter gått i opplag og mange rekefabrikker er lagt ned.

Flere tiltak er gjort for å snu denne utviklingen, og prosjektet ”Levende reker - fra felt til mottak” er et av de nye satsningsområdene som retter seg mot kystfisket og små og mellomstor rekebåter og mottaksanlegg. 

Prosjektet har som mål å undersøke muligheten for fangst, fangstbehandling og mellomlagring av levende reker (Pandalus borealis), og er et er et samarbeid mellom Møreforsking, Sirevåg AS, Lyngen Reker, Rogaland Fiskesalgslag og Rekeforum i FHL.

Med fokus på tråletid, riktig fangstbehandling, rekens grunnleggende biologiske krav og dyrevelferd har Møreforsking funnet frem til praktiske metoder som gjør det mulig å frakte levende reker fra fangstfelt til mottak med høy overlevelse og god råstoffkvalitet. 

Ved å få leveranse av levende reker til land kan mottaksanleggene utnytte disse i et mye større produktspekter en de har hatt muligheten til per i dag. Rekene kan kokes i EU-godkjente anlegg og selges fersk eller MAP pakket til markeder som Frankrike eller England. Rekene kan kondisjoneres og selges ferske rå til Japan, og rekene kan kanskje pakkes om og sende levende til det spanske markedet.

Konklusjoner fra rapporten:

  • Grunnleggende undersøkelser viser at reker tåler dårlig sjøtemperaturer høyere enn
    10 °C. Det er derfor ikke anbefalt å lagre reker i temperaturer over dette.
  • God vannkvalitet virker forebyggende i forhold til stress. Grunnleggende
    undersøkelser viser at reker tolererer både lavt oksygeninnhold (50 % metning) i
    vannet og høye ammoniakkverdier (2000 μmol/l), men litteratursøk viser at lav
    oksygenmetning over tid kan forårsake hvithaler (IPN). Det anbefales derfor en
    oksygenmetning på minimum 70 prosent.
  • Transport av levende reker fra felt til mottak er mulig. Dette gjelder spesielt når
    vann- og lufttemperaturene er lave og rekene har god kondisjon. Etter 1 døgns
    mellomlagring er dødeligheten lav. Levende lagring forutsetter begrenset tråltid og
    skånsom fangsthåndtering.
  • Mellomlagring og kondisjonering av trålte reker over 24 timer krever videre utvikling
    av fangst og lagringsmetodikk. Foreløpig er dødeligheten for stor pga senskader etter
    tråling og skallskifte. Innenfor et vindu på 48 timer etter fangst viser sensoriske tester
    at skadede reker har like god sensorisk kvalitet som friske.
  • Tetthet og volum i kassene har ingen betydning for overlevelsen de første 3 døgnene
    etter fangst.
  • For at fangst og salg av levende reker skal være lønnsomt må både fisker og
    mottaksanlegg få et prispåslag på levert vare. For at et budsjett skal gå i balanse etter
    5 år må dette påslaget settes til gjennomsnittelig 2,86 kr/kg for fisker og 16,96 kr/kg
    for mottaksanlegg. Dette kan oppnås ved eksempelvis bufring av marked i enkelte
    perioder.
  • Levende reker gir mulighet til omsetting av en rekke nye produkter som:
    - Kokte, BRC godkjente fersk eller MAP pakkede reker.
    - Ferske rå reker.
    - Levende reker.

    I tillegg er det også mulig å bufre markedet ved kortidslagring av levende reker på
    land, for så og selge de som kokte reker.
     

Les mer

Last ned rapporten fra Møreforskning sine nettsider:

Levende reker - Fra felt til mottak (pdf 9.30 MB)
 

Stilling ledig