– Fiskerinæringen må ha forrang

Forvaltningsplanen for Barentshavet og områdene utenfor Lofoten, må fastslå at fiskerinæringen har en rett foran nyetableringer, mener Fiskebåt.

Fiskebåtredernes Forbund (Fiskebåt) mener det må komme klart frem i forvaltningsplanen, at fiskerinæringen har forrang i forhold til ny næringsaktivitet som kommer til i forvaltningsområdet, melder Fiskebåt.

Fiskerinæringen har røtter langt tilbake i tid i området og har historisk sett vært eksistensgrunnlaget for bosetningen, skriver Fiskebåt i en høringsuttalelse.

Les også: Grunnlaget for oppdatering av forvaltningsplanen 15.04.2010

– Ny virksomhet må ta hensyn til fiskeriene

Fiskebåt kommer med uttalelsen i forbindelse med oppdatering av forvaltningsplanen. Forbundet viser til at det i innledningen til grunnlagsrapporten, blant annet står følgende:

«Formålet med forvaltningsplanen er å etablere rammebetingelser som gjør det mulig å balansere næringsinteressene knyttet til fiskeri, sjøtransport og petroleumsvirksomhet innenfor rammen av en bærekraftig utvikling».

Fiskebåt mener dette er en uheldig formulering, og krever at det slås fast allerede i innledningen, at all ny virksomhet må ta hensyn til fiskeriene.

Fiskebåt mener videre at dersom belastningen fra den samlede næringsutøvelsen i området ikke er bærekraftig, er det den nye virksomheten som eventuelt må nedskalere sin aktivitet.

Petroleumsvirksomheten er relativt ny i området og representerer derfor ett tillegg i den menneskelige aktiviteten og belastningen på miljøet. Fiske har pågått i århundrer, uten å gi varige miljøskader og annen menneskelig aktivitet i området er begrenset på grunn av lav befolkningstetthet, skriver Fiskebåt.

Forbundet mener det i første rekke er fire forhold ved petroleumsvirksomheten som bør vurderes nærmere:

• Seismikkskyting
• Arealbeslag
• Utslipp under normal drift
• Utslipp ved uhell/ulykker

Seismikkundersøkelsen på Nordland VI, VII og Troms II i regi av Oljedirektoratet, ble gjennomført på sommeren 2007-2009 og innsamlingen er antatt å være tilstrekkelig i denne omgang.

– Konfliktpotensialet vil øke

Petroleumsvirksomheten fører med seg en betydelig innsats, med seismikkinnsamling under kartleggingen, letefasen og under produksjon. Aktiviteten vil ventelig øke med økende letevirksomhet. Tildeling av nye blokker i den 21. konsesjonsrunden, samt tildelingen under TFO vil forsterke innsatsen fremover, tror Fiskebåt.

Med arealbeslag som en følge av økt aktivitet, vil også konfliktpotensialet mellom petroleumsnæringen og fiskerinæringen øke. Kontinentalsokkelen er smal utenfor kysten av Lofoten, Vesterålen og Troms. Det er derfor størst konfliktpotensial i dette området, da denne delen av kontinentalsokkelen også rommer Norges viktigste fiskefelt, samtidig som petroleumsnæringa ønsker seg blokker i det samme området, skriver Fiskebåt.

Utslipp fra petroleumsvirksomheten under normal drift vil være utboret masse og produsert vann. I følge rapporten vil slam fra utboret masse kun ha lokale konsekvenser over en kort periode. Produsert vann skal reinjiseres.

Forbundet mener det må lages et oppfølgingsprogram for reinjisert vann, for å undersøke eventuelle lekkasjer til sjø.

Utslipp ved uhell eller ulykker inntreffer fra tid til annen. På norsk sokkel har det vært relativt få store utslipp. Historikken fra norsk sokkel viser likevel at risikoen for at uhell skal skje i dette området er relativt stor sett i et litt lengre perspektiv.

Interessekonflikter mellom næringer

Kommersielt fiskeri har som nevnt en 1000-årig historie i området og forbundet mener dette må gi fortrinn i forhold til ny næringsaktivitet. Økt petroleumsaktivitet, militær aktivitet og eventuelt annen virksomhet, kan få konsekvenser for utøvelsen av fiske, selv uten skadelige utslipp. Vernede områder og utvidelsen av areal i den forbindelse, bidrar på samme måte til å redusere det fiskbare arealet.

I hovedsak er konfliktlinjen mellom petroleumsnæringen og fiskeri. Seismikkskyting i nærheten av fiskefelt kan legge store områder brakk en tid, da fisk trekker unna. Undersøkelsene som ble gjennomført i følgeforskningsprosjektet har vesentlige mangler i forhold til å fastslå effekten av de viktigste fiskeslagene som torsk, sei og hyse. Rapporter fra fiskere tyder på at særlig seien er følsom for seismikkskyting og svømmer unna når slik aktivitet foregår i nærheten, konstaterer Fiskebåt. Forbundet mener det må gjennomføres nye undersøkelser for å ha et bredere grunnlag for å fastslå effekten.

Undervannsinstallasjoner som skal være overtrålbare, fungerer ikke alltid slik. Forbundet er kjent med at tråldører kan sette seg fast i overtrålbare installasjoner på havbunnen, selv om resten av redskapet kan passere uhindret. Plattformer og lastebøyer krever 500 meter sikkerhetssone i tillegg til at standby fartøy og annen petroleumsrelatert skipstrafikk legger beslag på areal. Der hvor kontinentalsokkelen er smal og/eller konsentrasjonen av slike installasjoner er stor, har dette vesentlig betydning for fiskeriaktiviteten.

Risikoutvikling i området

Petroleumsnæringen er i sin spede begynnelse i området og i den grad det blir gjort drivverdige funn, vil også risikoen for akutt oljeforurensning øke. I løpet av 40 år med petroleumsvirksomhet i Nordsjøen har det vært flere hendelser med olje i sjø og det er grunn til å tro at en vil få slike tilfeller også i Barentshavet, frykter Fiskebåt. I rapporten står det bl.a. referert til en rapport fra OLF der de uttaler følgende:

«Antall akutte utslipp fra olje- og gassindustrien har stabilisert seg på et for høyt nivå. Bransjen må arbeide aktivt for å redusere disse hendelsene».

Forbundet mener Petroleumstilsynet må gjennomgå rutinene til det enkelte oljeselskap for å vurdere om det er behov for et strengere regelverk. I tillegg må den fysiske kontrollen av kritiske operasjoner styrkes for å sjekke om rutiner og regelverk faktisk overholdes. Det er uakseptabelt at utslipp til sjø er på et høyt nivå og dette må myndighetene og bransjen ta alvorlig, mener Fiskebåt.

Forbundet mener det er nødvendig å vurdere nestenulykker som har forekommet de siste årene, bl.a. på Gullfaks C og Snorre A. Etter det forbundet kjenner til har det på begge plattformene vært gass tilstede på selve plattformen slik at det har vært risiko for eksplosjon. Forbundet har ingen formening om dette kunne ført til en lignende ulykke som i Mexicogulfen, men mener det er hevet over enhver tvil at økt takt i olje og gassutvinning i området, øker risikoen for slike hendelser som kan medføre store utslipp i sjø.

Reinjisering av produsert vann medfører ikke nødvendigvis 0-utslipp, da reservoarene kan lekke. Forbundet mener derfor at en må ha en betryggende oppfølging og overvåkning av slike reservoarer for å sikre at 0-utslipp er en realitet. I motsatt fall vil kravet om 0-utslipp ikke være troverdig, mener forbundet.

Miljørisiko

Fiskebåtredernes Forbund merker seg at utslippsscenarioene varierer utslippene fra 42 til 225.000 tonn. Etter det forbundet kjenner til kan utslippet i Mexicogulfen være på over 400.000 tonn. Forbundet mener virkelige hendelser må dimensjonere en slik miljørisikobetraktning, så fremt det ikke er forhold i norsk petroleumsnæring som tilsier at en slik hendelse er utenkelig på norsk sokkel. Forbundet kjenner ikke til at så er tilfelle og viser til at amerikanske myndigheter stiller strenge krav til aktørene på amerikansk sokkel.

Et stort utslipp i forvaltningsområdet vil sannsynligvis medføre at bare en svært liten del av utslippet vil kunne samles opp. Bølgehøyde, tidevannsstrøm og en skjærgård med et stort antall øyer, holmer og skjær vil gjøre oppsamlingsarbeidet svært vanskelig, uttaler Fiskebåt.

Forbundet mener at slike forhold taler tungt for at en ikke skal drive oljeboring i særlig sårbare områder som Lofoten, Vesterålen og Troms II, og at andre kystnære felt ikke må settes i produksjon.

I tillegg må en overvåke skipsfarten nøye og ha nødvendig slepebåtberedskap på plass, mener Fiskebåtredernes Forbund.