Den norske forvaltningen av kongekrabbe er et økologisk eksperiment, mener Fiskebåtredernes Forbund.
I høringsuttalelsen om oppdatering av forvaltningsplanen for Barentshavet/Lofoten, gjentar Fiskebåtredernes Forbund (Fiskebåt) den sterke kritikken av kongekrabbeforvaltningen, melder forbundet på sine nettsider.
Les også: – Fiskerinæringen må ha forrang 18.09.2010
Les også: Grunnlaget for oppdatering av forvaltningsplanen 15.04.2010
Kongekrabben er sannsynligvis den arten med størst skadepotensiale i forhold til andre arter, mener forbundet, som omtaler den norske forvaltningen som et økologisk eksperiment.
– Foran årets krabbesesong omfatter forvaltningsområdet også indre del av Porsangerfjorden og grensen mot nord er flyttet nordover i tillegg til at kvoten er satt ned. Begrensninger både i ombordproduksjon utenfor kvoteregulert område og begrensninger i fartøystørrelse, gjør at heller ikke utryddingsfisket blir effektivt, påpeker forbundet.
– Kunnskapsnivået om de skadevirkningene kongekrabben fører til på bunnfauna, egg og fiskeyngel er svært begrenset og forbundet mener derfor det haster med å tette kunnskapshull forbundet med utbredelsen av kongekrabben. Kunnskapen må også benyttes aktivt i forvaltningen til å treffe riktige grep, skriver Fiskebåt.
Styrevedtak av 2007
I høringsuttalelsen blir det også vist til styrevedtaket i Fiskebåt i 2007 om kongekrabbeforvaltningen:
«Fiskebåtredernes Forbund mener norske myndigheter har satt i gang et økologisk eksperiment når kongekrabben forvaltes som en ressurs i det definerte kjerneområde og herunder forvaltes med tanke på en langsiktig ”bærekraftig” utnyttelse. Kongekrabben er en introdusert art som ikke hører hjemme i vår fauna og de negative effektene av en stor kongekrabbebestand i norske fjorder er i liten grad kartlagt.
Forbundet mener på denne bakgrunn primært at fiske etter kongekrabbe ikke burde vært underlagt regulering innenfor Norges Økonomiske Sone. Forbundet konstaterer at en i Stortingsmeldingen går i riktig retning med å åpne opp for et fritt fiske utenfor 12 nm av kjerneområdet, men mener prinsipielt at det er uheldig å ha et oppvekstområde for kongekrabbe i norske farvann. Det vises her til internasjonal rett på området.
I havrettstraktaten heter det følgende i artikkel 196 om nasjonens plikter ved introduksjon av nye arter:
«alle de tiltak som er nødvendig for å hindre, begrense og kontrollere forurensning av det marine miljø som skyldes […] forsettelig eller utilsiktet innføring i en bestemt del av det marine miljø av fremmede eller nye arter som kan føre til betydelige og skadelige forandringer i det».
I føre-var-prinsippet som er definert i FN-konvensjonen om fiske på det åpne hav av 4. august 1995 heter det:
- «Statene skal i vid utstrekning anvende førevar-prinsippet for bevaring, forvaltning og beskatning av vandrende fiskebestander og langtmigrerende fiskebestander, med sikte på å verne de levende ressurser i havet og bevare det marine miljø».
- «Statene skal utvise større varsomhet ved usikre, upålitelige eller utilstrekkelige opplysninger. Mangel på tilstrekkelige vitenskapelige opplysninger skal ikke kunne brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe bevarings- og forvaltningstiltak.»
Forbundet mener før-var–prinsippet ikke er ivaretatt når en søker å beskytte en introdusert art i et gitt område, uten at en har kontroll på spredning av arten eller har god nok kjennskap til konsekvensene kongekrabben har på naturlige forefinnende bestander.
Fiskebåtredernes Forbund har liten tro på at et rent utryddingsfiske utenfor kjerneområdet vil bli en suksess i forhold til å begrense utbredelsen av kongekrabbe. Lønnsomheten i et fiskeri vil neppe være tilstede før krabben er godt etablert i et område. I den grad krabben allerede er etablert utenfor kjerneområdet kan dette medføre et fiskeri over en periode, men for å desimere bestanden ytterligere må en sannsynligvis bruke store ressurser på et utryddingsfiske. Fiskebåtredernes Forbund har derfor liten tro på en fondsløsning for å støtte et desimeringsfiske, da det må rettes en formidabel innsats for å stoppe krabbens videre utbredelse».
Les også:
• Fastsatte regulering for kongekrabbe 15.06.2010
• – Saboterer norsk naturmangfold 15.06.2010
• Mer strid om kongekrabben 30.04.2010
• Høringssvar om kongekrabbefisket 20.04.2010
• – Kongekrabbe truer natur 09.04.2010
• – Raserer Finnmark 22.02.2010
