Nordland Fylkes Fiskarlag krever at fiskeoppdretterne midlertidig stanser bruken av flubenzuroner, frem til at de miljømessige konsekvensene er avklart.
Flubenzuroner benyttes til avlusing av laks i oppdrett. Det er sterke mistanker om at dette stoffet kan ha en svært negativ innvirkning på havmiljøet, herunder på reker, krabbe, sjøkreps og andre krepsdyr, mener Nordland Fylkes Fiskarlag.
Les også: Legemiddelverket avviser påstander 03.07.2010
Krever midlertidig stans
Nordland Fylkes Fiskarlag fattet i styremøtet den 22. september 2010, et vedtak hvor det kreves midlertidig stans i bruken av flubenzuroner. Les vedtaket her:
«Det er allment kjent at oppdrettslaks har et problem med lus og at det brukes ulike giftstoffer for avlusing. Det er også kjent at lakselusa har utviklet resistens mot flere av de mest brukte midlene og nye midler har etter hvert blitt tatt i bruk. Ett av disse stoffene er flubenzuroner. Dette stoffet er en kjemisk forbindelse som hemmer virkningen av enzymet kitinase, som løser opp kitin. Denne prosessen er en forutsetning for at krepsdyr kan skifte skall, og dyrene dør dersom skallskiftet hindres. Det er dette som er årsaken til at lakselusa dør. Det er imidlertid slik at alle organismer som har kitinaseaktivitet kan bli påvirket dersom de får i seg disse stoffene. Det er særlig krepsdyr som da er i faresonen.
Kitin er en viktig bestanddel i skallet til bl.a. alle skalldyr så som krabbe, kreps og reker. Kitin er med på å gjøre skallet hardt.
Flubenzuroner virker på alle små krepsdyr og alle larver. Når skalldyr gyter, blir egg og larver med en gang eksponert for stoffene. Stoffene hemmer bl.a. skalldannelse, slik at skalldyr ikke klarer å danne nytt skall. Skalldyr med skall blir også påvirket i den grad at de ikke klarer å kaste det gamle skallet, så de dør av den grunn.
Styret viser til at professor Marit Christiansen ved Universitetet i Oslo bl.a har forsket på bruken av flubenzuroner. Hun advarer mot å tillate bruk av disse stoffene uten at det er gjort grundige undersøkelser om effektene av stoffet. Hun mener at oppdrettnæringen må ha restriksjoner på bruken av flubenzuroner i perioder av året. Dette av hensyn til skallskiftet hos krepsdyr og av hensyn til det biologiske og miljømessige aspektet.
Selv om effekten av flubenzuroner har en postiv virkning ved bekjempelse av lakselus mener styret at de miljømessige usikkerhetsmomentene ved bruken av disse stoffene er så store at vi må stoppe opp og gjøre reelle undersøkelser rundt bruken av disse.
Et annet moment er fangst og konsum av villfisk som har beitet like ved oppdrettmerder som er blitt behandlet av lakselusmidler. Det finnes ingen kontroll over hvor fisken har beitet. Det er heller ikke gitt noen råd om at en ikke skal fiske og spise fisk som er fanget nært oppdrettsanlegg med laks som har blitt behandlet mot lus.
Styret i Nordland Fylkes Fiskarlag krever derfor midlertidig stopp i bruken av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettslaks inntil de miljømessige konsekvensene er avklart. Styret er i så måte kjent med at KLIF vil gå i gang med et prøvetakings- og analysearbeid i løpet av høsten. Dette skal så munne ut i en rapport om hvilke effekter stoffene har på miljøet og for skalldyr som fiskerne er avhengige av enten gjennom et direkte fiske eller som mat for annen fisk. Rapporten ventes å bli lagt frem i løpet av våren 2011.
Styret mener at med den gode økonomien som er i lakseoppdrettsnæringen bør næringen selv bidra til å utvikle miljømessig akseptable avlusningsmidler og bl.a. satse på avlusing ved hjelp av leppefisk, eller holde laksen i brakkvann en tid.
Styret ber Norges Fiskarlag om å følge opp denne saken umiddelbart».