Barentshavet spesielt, men også ferskvann, kyst- og havområdene ellers skårer høyt i den nye Naturindeksrapporten.
– Havforskningsinstituttets langvarige dataserier er unike i sitt slag, og utgjør et viktig kildegrunnlag for den marine delen av rapporten.
Det sier Gro van der Meeren, som har vært prosjektleder for Havforskningsinstituttets bidrag til Naturindeksrapporten. 23 forskere og teknikere fra Havforskningsinstituttet har levert data til rapporten, som er den første i sitt slag, ikke bare i Norge, men også på verdensbasis, melder Havforskningsinstituttet.
Arbeidet med naturindeksrapporten har pågått siden 2005, og involverer et bredt utvalg av norske forskningsmiljø.
– Fremgang for hav og kyst
I tillegg til å gjøre opp status for norsk natur, skal rapporten brukes til å vurdere om tapet av biodiversitet stanser slik Norge har forpliktet seg til internasjonalt. Det er gjort grundig dokumentasjon av tilstanden i de største økosystemene de siste 20 årene.
De utvalgte systemene er havbunn, hav-pelagisk, kystvannbunn, kystvann-pelagisk, ferskvann, åpent lavland, skog, myr-kilde-flommark samt fjell. For hvert av økosystemene er det valgt ut et sett med indikatorer som representerer det biologiske mangfoldet.
– For havområdene har det vært en fremgang på 11 prosent i biodiversiteten i perioden. Barentshavet får en indeksskår på 0,8, der 1 er høyest skår. Det gir karakteristikken optimal tilstand ut fra en definet referansetilstand, forteller Gro van der Meeren.
Utvalg av indikatorer
For hvert av økosystemene er det valgt ut et sett med indikatorer som representerer det biologiske mangfoldet og alle nivåer i næringsnettet. Plankton, skalldyr, fisk, hval, sel og sjøfugl utgjør indikatorene for havbunn (totalt 28 indikatorer). For kystsonen er det valgt ut totalt 36 indikatorer som omfatter fastsittende alger, planter, ulike skalldyr, fisk, sjøfugl og pattedyr.
– Noen av disse indikatorene vil trekke i ulike retninger. For kysten vil for eksempel ål og torsk, som er truede arter, trekke ned totalindeksen, forklarer Gro van der Meeren.
– Gode dataserier for hav
For mange av de landbaserte økosystemene er datagrunnlaget svakere enn for havet. Det gjør det vanskelig å vurdere utviklingen i biodiversiteten, noe som oppbyggingen av naturindeksdatabasen ved Direktoratet for naturforvaltning illustrerer godt. Manglende eller mangelfulle data har i mindre grad vært et problem for havdelen.
– Havforskningsinstituttet har en 100-årig tradisjon for innsamling av data. Med grunnlag i disse dataseriene kan vi uttale oss med større sikkerhet om hvordan utviklingen har vært i de ulike økosystemene. Det viser hvor viktig vårt overvåkningsarbeid på havet og langs kysten er, sier Gro van der Meeren.
