Både Bellona, Naturvernforbundet og Natur og Ungdom, anbefaler et varig nei til oljeboring i sårbare havområder.
Ny kunnskap styrker argumentene mot oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det mener Bellona, Naturvernforbundet og Natur og Ungdom, som nå har avgitt et felles svar i regjeringens pågående høringsrunde om havområdene i nord. Organisasjonene krever at området får status som varig petroleumsfritt, heter det i en felles pressemelding fra organisasjonene.
I 2006 lanserte regjeringen den første forvaltningsplanen for et norsk havområde, forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. I 2011 skal planen revideres, og regjeringen skal blant annet ta stilling til hvorvidt de omstridte områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja skal åpnes for oljeboring.
I vår ble det faglige grunnlaget for revideringen lagt frem, og organisasjonene Natur og Ungdom, Naturvernforbundet og Bellona mener den nye kunnskapen styrker deres sak. De nye rapportene viser at regjeringen gjorde et riktig valg da de stengte disse områdene for oljeboring i 2006.
Les også: Grunnlaget for oppdatering av forvaltningsplanen 15.04.2010
– Bør ikke gamble med områdene
– Dette er områder vi ikke bør gamble med. Argumentene vi brukte for snart fire år siden, er blitt styrket av den oppdaterte kunnskapen. Området bør få en varig beskyttelse mot oljelobbyen, sier Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund.
Leder i Bellona, Frederic Hauge, mener regjeringen har fått mye nyttig kunnskap på bordet:
– Faktagrunnlaget tilsier at vi vet nok til å gå inn for varig petroleumsfrie områder. Et tilleggsmoment som forsterker vårt krav, er lærdommen fra Deepwater Horizon-ulykken. Vi mener fortsatt at risikoen for en tilsvarende ulykke i Norge er til stede, og ser at norsk oljeindustri ikke er i nærheten av å kunne takle en slik hendelse, sier Hauge.
– Faktafeil
Hauge påpeker i denne sammenhengen at noen av grunnlagsrapportene inneholder faktafeil. Eksempelvis er beregningene av hva et oljesøl utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja vil bety for området, misvisende.
– Her kan det virke som om at noen har forsøkt å glatte over de katastrofale konsekvensene en oljeulykke utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja kan få, sier Hauge.
Ønsker ikke konsekvensutreding
Mens oljelobbyen har tatt til orde for å sette i gang en konsekvensutredning av havområdene, advarer miljøorganisasjonene mot å tro at en slik utredning vil være en nøytral kunnskapsprosess. Leder i Natur og Ungdom, Ola Skaalvik Elvevold, viser til at denne type prosesser har som siktemål å åpne nye havområder for oljeboring, ifølge petroleumsloven.
Miljøorganisasjonene anbefaler at kunnskapsinnhentingen om ressurser og muligheter i havområdene må fortsette med uforminsket styrke, men at riktig arena for dette er som en del av prosessen rundt forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten.
– Det har aldri vært gjennomført en konsekvensutredning etter petroleumsloven uten at oljeindustrien har sittet igjen med mer areal å lete i etterpå. Dette er en prioritert sak for oss de kommende månedene. Vi har heldigvis mange i ryggen både i nord og i resten av landet, og vi håper å stå han av også denne gangen, sier Elvevold.
Høringsuttalelsen
Her følger en oppsummering fra organisasjonene, for det de anser som de viktigste punktene i høringsuttalelsen:
Varige petroleumsfrie områder utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja
Økt kunnskap om naturverdiene utenfor de sårbare og verdifulle havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja gir grunnlag for å opprette de første varig petroleumsfrie områdene på norsk sokkel. På den smale sokkelen finner vi blant annet torskens viktigste gyteområde, hekkeområder for sjøfugl og leveområder til spermasetthvalen. En oljeulykke i området kan få store konsekvenser for naturen og næringslivet i regionen.
Oljeselskaper og norske myndigheter bidrar til økt risiko på norsk sokkel
Deepwater Horizon kunne ha funnet sted på norsk sokkel. Kunnskapsgrunnlaget tar ikke nok hensyn til ny og viktig informasjon som avdekker en ukultur i forhold til sikkerhet og vedlikehold på norsk sokkel. Norske myndigheter må innføre flere kontroller og sterkere sanksjoner.
Feil i faktagrunnlaget
I det faglige grunnlaget som omhandler en potensiell oljeulykke i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, er det flere feil og mangler i kunnskapsgrunnlaget. Det forventede estimatet for hvor store deler av en årsklasse fisk som kan dø som følge av et oljesøl er altfor usikkert til å kunne brukes. Manglende hensyn til havstrømmer langs kysten gjør at beregnet dødelighet for sjøfugl i tilfelle et oljesøl blir for lav. Konklusjonen om at en oljeulykke får større konsekvenser utenfor Lofoten enn utenfor Vesterålen er basert på to eksempler på hendelser, og kan derfor ikke brukes til å trekke en slik konklusjon. I tillegg er plasseringen av uhellsscenarioet utenfor Vesterålen lagt til et sted der Oljedirektoratet ikke regner med at det er petroleumsressurser. De antatte petroleumsressursene ligger svært nært land. Det betyr at dersom man hadde plassert utslippspunktet der oljen faktisk befinner seg utenfor Vesterålen, ville sannsynligvis de skisserte konsekvensene av et oljesøl blitt langt større. Innvendingene støttes opp om av statens egne miljøfaglige etater.
Klimaet tåler ikke mer olje
Forvaltningsplanen må ta hensyn til at fortsatt eksport av norsk olje og gass på lang sikt er i strid med målsetningen om å stanse farlige klimaendringer. Dette er ikke forenlig med åpning av nye havområder for oljeboring.
