- Kun én av fire hummere blir registrert

Del saken

Ny doktorgrad: Kun én av fire hummere fanget av yrkesfiskere på Sørlandet blir offisielt registrert.

I tillegg er det slik at fritidsfiskerne står for over halvparten av hummerlandingene. Det betyr at den urapporterte hummerfangsten på Sørlandet er 14 ganger høyere enn de offisielle landingene, skriver Havforskningsinstituttet i en pressemelding.

Alf Ring Kleiven. Foto: Havforskningsinstituttet
Alf Ring Kleiven. (Foto:
Havforskningsinstituttet).

Tallene kommer fra Alf Ring Kleiven sitt nylig avsluttede doktorgradsarbeid. For første gang i norsk sammenheng er det gjort en grundig metodisk beregning av det totale hummeruttaket fritidsfiskere og yrkesfiskere står for. Studien gjelder Sørlandet.

Alf Ring Kleiven forsvarte sin doktorgradsavhandling «The Management of Lobster in Coastal Skagerrak: Recreational Fisheries, Unreported Commercial Catches and Marine Protected Areas» ved Universitetet i Tromsø (UiT) den 30. september 2010.

Fisket av hummer (Homarus gammarus) i Skagerrak er populært både blant fritids- og yrkesfiskere. I sitt doktorgradsarbeid har Alf Ring Kleiven analysert potensialet for bruk av bevaringsområder for hummer. Han har videre utviklet metoder for å beregne total fangst av denne populære arten.

Ikke rapporteringsplikt

Minstemål: Hummer måles fra spissen av pannehornet til bakre kant av midterste svømmelapp. Foto: Fiskeridirektoratet
Minstemål: Hummer måles
fra spissen av pannehornet
til bakre kant av midterste
svømmelapp.
Foto: Fiskeridirektoratet

Kunnskapen om hvem som fisker hummer, og hvor mye som fiskes, har vært mangelfull.

– I Norge har vi generelt liten erfaring i å beregne omfang av fritidsfiske, så vi begynte med blanke ark. Det er tatt i bruk en helt ny metode som bygger på feltstudier, fangstdagbøker og telefonintervju, forteller Alf Ring Kleiven.

I motsetning til fritidsfiskerne er yrkesfiskerne pålagt å rapportere inn sine fangster av hummer og det er  kun lov å selge hummer gjennom fiskernes salgslag. Dette er kjent som offisielle rapporterte landinger.

- Bestand på gyngende grunn

Hummerfisket har lange tradisjoner blant kystbefolkningen i de sørlige og vestlige delene av landet, men et intensivt fiske har tæret bestanden ned til et historisk lavmål. I 2006 ble hummeren ført opp på den nasjonale rødlisten som ”nær truet”. Samme år ble det etablert eksperimentelle bevaringsområder for å se hvordan hummerbestanden bygger seg opp når den ikke blir fisket.

I 2008 ble det innført nye reguleringer i hummerfisket for å bygge opp bestanden. Over 200 frivillige fritidsfiskere samarbeider med Havforskningsinstituttet og leverer fangstdata. Dataene brukes til å evaluere effekten av de nye reguleringene.

Med utgangspunkt i nylig etablerte bevaringsområder for hummer, har Kleiven analysert fritidsfiskernes deltakelse i forvaltningsprosesser og deres fiskeaktivitet. Fremgangsmåten ved etablering av bevaringsområdene ble analysert.

Mye tid i båt

Alf Ring Kleiven har tilbrakt adskillige timer i båt for å skaffe seg oversikt over fangstaktiviteten i studieområdet. For å finne frem til hummerteinene og deres eiere ble det brukt transekt-undersøkelser. Metoden går – grovt fortalt – ut på følge en gitt GPS-linje og telle blåsene som befinner seg innenfor en viss avstand til båten. Hver femte bøye registreres så med GPS, dybde og eier. Det ble også notert om bøya tilhørte en fritidsfisker eller en yrkesfisker. Eierne ble i sin tur kontaktet og spurt hvor mange teiner de hadde per blåse.

– Undersøkelsen ble kjørt ukentlig og gjorde oss i stand til å gjøre gode beregninger på antall teiner i sjøen for hver uke så lenge hummerfisket varte, forklarer Alf Ring Kleiven.

Fangst per teine

Men det var ikke nok å kjenne tallet på hummerteiner; det er like viktig å vite hvor mange hummere som fanges i hver teine. Hummerfangstene ble i hovedsak beregnet ved hjelp av fangstdagbøker fra frivillige fritidsfiskere. 77 sørlandske fritidsfiskere førte regnskap for hver dag de hadde fisket, hvor lenge teinen hadde stått ute og hvor mange lovlige hummere den inneholdt. 

– En uke ut i hummerfisket gjorde vi også telefonintervju med et tilfeldig utvalg av de fritidsfiskerne vi alt hadde registrert i transekt-undersøkelsen. Fangstene deres ble sammenlignet med de som kom frem i fangsdagbøkene. I tillegg ble fangstratene kvalitetssikret med intervju og sammenligninger av våre funn og de fangstrapportene som yrkesfiskerne leverer til Havforskningsinstituttet, sier Alf Ring Kleiven.

- Høyere tall enn forventet

Analyser av bakgrunnsdokumenter og spørreundersøkelser, viser tydelig at mens yrkesfiskerne var inkludert i prosessen, var andre brukere, som fritidsfiskere, lite inkludert. På tross av dette viste de intervjuede fritidsfiskerne en positiv holdning til de etablerte bevaringsområdene. Kleiven argumenterer for at fritidsfiskeres motivasjon for å fiske er forskjellig fra det som motiverer yrkesfiskerne. Han konkluderer med at fritidsfiskerne er selvsubsidierende, der de er uavhengige av fangstmengde for å opprettholde sin fiskeaktivitet. Dette kan ha videre konsekvenser for oppbyggingen av nedfiskede bestander, da fritidsfiskerne kan fortsette å fiske på disse artene.

Videre har Kleiven utviklet metoder for å beregne totalt uttak av hummer, fra både fritids- og yrkesfiskere. Transekter ble gjennomført for å estimere innsats (antall teiner). I tillegg ble det samlet inn data om fangstrate (hummer per teine per døgn). Ved å kombinere innsats og fangstrate kan det totale uttaket av en bestand estimeres.

Det er et stort sprang mellom dagens offisielle tall for hummerfangstene og tallmaterialet som Alf Ring Kleiven har kommet frem til. Det gjelder selv om undersøkelsen bare omfatter Sørlandet.

– Vi visste at hummerfiske er en populær aktivitet og at fritidsfisket ikke er en del av de offisielle landingene. Dermed var det forventet at de nye beregningene skulle gi høye tall. Men at yrkesfiskerne rapporterer en så liten andel av fangsten hadde vi ikke forventet, sier han.

- Behov for registreringsordning

I tillegg til at tre av fire hummer fisket av yrkesfiskere forblir urapportert, har Kleiven funnet ut at fritidsfisket står for 65 prosent av hummerlandingene. Det betyr i praksis at urapporterte fangster er 14 ganger høyere enn de offisielt rapporterte fangstene på Sørlandet. Kleiven mener det gjør det klart at de offisielle landingene, slik de fremkommer i dag, ikke kan legges til grunn for bestandsutviklingen hos hummer.

– Selv om de nye tallene ikke omfatter hele det norske hummerfisket, viser de hvor viktig det er å få på plass en registreringsordning for alle som deltar i hummerfisket. Ordningen bør gjelde både for yrkesfiskere og fritidsfiskere. Uten en slik ordning vil det bli svært krevende å få en oversikt over de totale fangstene av hummer i Norge avslutter Alf Ring Kleiven.

Personalia
Alf Ring Kleiven er født i 1976 i Sarpsborg. I 1995 startet han på sin utdannelse i marinbiologi ved Universitetet i Bergen, der han også studerte integrert kystsoneforvaltning. Han avla sin mastergrad i naturressursforvaltning ved James Cook University, Australia, i 2003. Kleiven jobber nå ved Havforskningsinstituttet, forskningsstasjonen Flødevigen i Arendal.