STATSBUDSJETTET: Norge taper muligheter når regjeringen ikke velger å investere mer i forskning enn den gjør i budsjettforslaget for 2011.
Det mener administrerende direktør i Norges Forskningsråd, Arvid Hallén.
– Svak realnedgang
– Statsbudsjettet innebærer en svak realnedgang i forskningsbevilgningene, noe som betyr at vi ikke utnytter vår sterke stilling til å investere i fremtidig verdiskaping, sier Hallén i en kommentar til statsbudsjettet.
Han er særlig skuffet over bevilgningene til energi- og klimaforskningen. - Det er fare for at den manglende satsingen signaliserer at forskningspolitikken har liten felles oppmerksomhet i Regjeringen.
– Selv i et ellers svakt budsjett burde det vært en selvfølge å opprettholde det bevilgningsnivået som klimaforliket sikret til energi- og klimaforskning, og i tillegg følge opp det viktige strategiarbeidet i Klima21, sier Hallén. Han peker på at det kuttes i klimaforlikets midler til transportforskning.
– Vi var forberedt på det ikke kunne bli et sterkt budsjett. Men investeringer i utdanning og forskning er det mest fornuftige man kan gjøre, selv om man ellers må stramme inn, sier Hallén.
– Det er skuffende at vi ikke kan lese et slikt perspektiv ut av budsjettet, selv om det inneholder positive elementer, fortsetter han. Både Forskningsrådets budsjett og samlet forskningsbudsjett ser ut til å få en svak realnedgang, konstaterer Halleén.
Les også: – Satser fortsatt tungt på forskning 05.10.2010
Kutt i forskning for næringslivet
Budsjettforslaget følger ikke opp målsettingen om å styrke forskningen i næringslivet. En svak økning til BIA og SFI endrer ikke inntrykket av et nullvekst budsjett hvor blant annet den svært interessante ordningen for nærings-PhD kuttes. Ordningen er godt innrettet for å sikre forskningsorientering og kompetanseheving i næringslivet.
– I en tid hvor vi må sikre kompetansegrunnlaget for videre verdiskaping, er dette vanskelig å forstå, sier Hallén.
Åpen arena styrkes
Det mest positive i budsjettet er Kunnskapsdepartementets økningen til åpen arena for fremragende forskning, mener Hallén. Både Forskningsrådet og forskningsmiljøene har lenge bedt om vekst til den tematisk uavhengige forskningsstøtten, såkalt fri prosjektstøtte (FRIPRO).
– Det er positivt at Regjeringen har sett det sterke behovet for å styrke denne posten. Vi har vært nødt til å avslå svært gode prosjektforslag hvert år, sier Hallén.
Fortsatt satsning på infrastruktur
Det er også svært positivt at Forskningsrådets hovedprioritering på infrastruktur kommer godt ut i Regjeringens budsjett for 2011, takket være fondet for infrastruktur, mener Hallén. Fondet sikrer at fjorårets fondsavsetning gir den varslede budsjettveksten.
– Den langsiktigheten vi fikk gjennom fondet for infrastruktur, kommer oss og Regjeringen til gode her. Det er også positivt at fondskapitalen økes ytterligere. Den økte avkastningen dette gir neste år, må først og fremst brukes til infrastruktur. At den samlede fondsavkastningen kan gå ned med ny rente på deler av fondet, må løses på andre måter, avslutter Hallén.