Pakking av DNA hos halesekkedyr

Del saken

Ny doktorgrad: Alexandra Moosmann disputerer for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen (UiB) med en avhandling om pakking av DNA hos marine halesekkedyr.

Alexandra Moosmann disputerer fredag 22. oktober 2010 for ph.d.-graden med en avhandling som har fått tittelen «Histone complement of a rapidly evolving chordate Oikopleura dioica: Developmental and sex-specific deployment of novel and universal histone variants and their posttranslational modifications», skriver UiB i en pressemelding.

Proteiner som pakker DNA i det vesle marine halesekkedyret Oikopleura dioica inneholder større variasjoner enn de som er kjent fra andre flercellede organismer. Proteiner kalt histoner spiller en viktig rolle i reguleringen av gener, celledeling og modning av sperm. Halesekkedyret som finnes i alle verdens hav har utviklet flere nye former for histonvarianter, mange som er særlig spesialisert for pakking av DNA under modning av sperm.

Avhandlingen beskriver hvordan halesekkedyret øker variasjonen av histonproteiner på forskjellige stadier av utviklingen og hvordan dette påvirker pakkingen av DNA.

Histonproteiner pakker de lange DNA- molekylene i planter og dyr inn i kromosomer slik at disse kan passe inn i en enkelt cellekjerne. Egenskaper ved histonproteinene kan enten ”løsne” eller ”stramme til” DNA-pakkingen. Denne strukturen, kalt kromatin, påvirker hvorvidt cellemaskineriet er i stand til å aksessere DNA-et for å lese den genetiske koden. Om histonene danner en løs eller en fast kromatinstruktur kommer an på små variasjoner i proteinstrukturen, men det kan også skyldes ulike kjemiske påvirkninger som de utsettes for.

Halesekkedyret utnytter et sett av felles og unike histontyper på forskjellige tidspunkt i utviklingen sin og i det mannlige kjønnsorganet. Til tross for at histonproteinene tilsynelatende bærer den samme kjemiske signaturen som histonproteiner i andre organismer, så kan noen av disse markørene ha forskjellige oppgaver under celledelingsprosessen.

Spesialiserte former for histonproteiner er essensielt for dyrs overlevelse, og feil i reguleringen av disse kan ha fatale konsekvenser som for eksempel kreft eller feil på den mannlige reproduksjonsevnen. Det faktum at halesekkedyret, som er en nær slektning av virveldyr, benytter seg av et slikt spekter av disse proteinene antyder at de er i stand til å tilpasse seg en rekke forskjellige spesialiserte funksjoner.

Tidspunkt og sted for disputasen:
22. oktober 2010, kl. 10:00, Store Auditorium, Høyteknologisenteret i Bergen.

Personalia
Alexandra Moosman, født i 1975, vokste opp i Berlin, Tyskland. Hun ble ferdig med mastergraden i biologi ved Institut für Molekulare Parasitologie, Humboldt Universität, i 2002 og har siden våren 2004 jobbet med doktorgraden ved Sars International Centre for Marine Molecular Biology.
 
Fish.no omtalte tidligere i år en doktorgradsavhandling der Silje Kittelsen påviste at laks med mye av pigmenter i skinnet, stresser mindre enn annen laks. Det ble også funnet indikasjoner på samvariasjon mellom mye pigment og motstandsevne hos lakselus.

Les også: Tok doktorgrad på laksestress 20.03.2010