Fiskeridirektoratet har rundet 110 år, noe direktoratet markerte i all enkelhet sist fredag.
Ti år er gått siden Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet feiret sitt 100-års jubileum med en storslått fellesmarkering i Bergen.
Vårt moderne, norske samfunn har lite til felles med det samfunnet som eksisterte da direktoratet så dagens lys i år 1900. Likevel kan vi slå fast at nærheten til – og avhengigheten av – havets ressurser fortsatt utgjør en viktig del av vår norske egenart, skriver direktoratet i en pressemelding.
Men på de fleste områder har det skjedd store endringer i de forvaltningsmessige utfordringene i forhold til fiskeri- og havbruksnæringen i løpet av det drøye århundret direktoratet har eksistert, fremholder direktoratet.
Teknologiske nyvinninger
Frem til 1970-årene kan Fiskeridirektoratets historie grovt sett deles i to. Tiden frem til ca 1930 var preget av store teknologiske nyvinninger, hvor modernisering og effektivisering av fiskeriene sto i fokus.
Fra 1930 til 1970 skjedde det en gjennomorganisering på alle nivåer og sektorer i næringen som skapte en helt ny situasjon.
Et like stort omskifte innebar utviklingen etter 1970, da vi fikk det som er blitt kalt «de administrerte fiskeriers fase».
Veksten etter 1930 falt derfor sammen med organiseringen av næringen, mens 1970-årene førte med seg stadig flere regulerte fiskerier og deretter et skille mellom de tradisjonelle fiskeriene og oppdrettsnæringen som etter hvert vokste frem.
Bærekraftig forvaltning
De siste tiårene er fokuset i stadig større grad rettet mot bærekraftig forvaltning av fiskeriressursene.
Sentralt i dette arbeidet har det vært å tilpasse kapasiteten i flåten til ressursgrunnlaget. Det er også blitt lagt stadig større vekt på å forbedre beskatningsmønsteret for å øke langtidsutbyttet i de ulike fiskeriene.
Også når det gjelder arbeidet med fastsettelse av kvoter har det skjedd gjennomgripende endringer.
Etter innføringen av «føre var»- referansepunkter på fiskedødelighet og størrelse på gytebestandene er det blitt mulig å lage langsiktige forvaltningsstrategier og beslutningsregler for kvotefastsettelse for de økonomisk viktigste fiskebestandene.
Endelig har det de senere år vært en høyt prioritert oppgave å bygge opp et apparat for å styrke kontrollen med fangster, landinger og omsetning.
– Tiltakene virker
At tiltakene virker kommer også til uttrykk dersom vi ser på utviklingen i næringen. Siden 1990 er fangstene igjen løftet opp på et nivå på rundt 2.5 millioner tonn på årsbasis, mens fangstkvantumet per fisker er tredoblet i samme tidsrom, påpeker Fiskeridirektoratet.
Dette har skjedd samtidig som ressursgrunnlaget er vesentlig styrket og lønnsomheten i fisket forbedret.
Bærekraftig havbruk
Også havbruksnæringen har vokst seg stor og betydningsfull de siste førti årene. Den første tiden inntok forvaltningen i stor grad rollen som «fødselshjelper» for oppdretterne, og fokuserte derfor på teknologiutvikling og produktivitetsøkning.
I dag er det derimot målet om en miljømessig bærekraftig utvikling som legger premissene også for Fiskeridirektoratet sitt arbeid med denne sektoren.
