Skeptisk til havvindmøller

Styret i Fiskebåtredernes Forbund er svært skeptisk til vindmøller til havs. Det går fram av høringsuttalelsen om forslaget til lov om fornybar energiproduksjon til havs (Havenergiloven).

Fiskebåt-styret mener fiskerinæringens interesser kan bli skadelidende og at konfliktpotensialet ved utbygging vil være betydelig, går det frem av en melding på forbundets hjemmeside.

I forhold til miljøet står to viktige forhold i mot hverandre: Behovet for ren energi mot inngrep i naturen. Inngrep i naturen blir ikke nødvendigvis mindre selv om de skjer langt til havs og utenfor synsvidden til befolkningen. Det er imidlertid en kjensgjerning at selv om Norge har store områder med lav folketetthet, så er det meste av landet tatt i bruk. Enten er det fastboende som reagerer på vindmølleplaner, eller så er det hytteeiere som ikke ønsker visuell forurensning eller støy, uttaler Fiskebåtredernes Forbund.

– Bemerkelsesverdig

Det er bemerkelsesverdig at et land som Danmark som i areal utgjør en brøkdel av Norge, har funnet plass til langt flere vindmøller enn vi har her i landet. Behovet for store installasjoner offshore kan derfor synes underlig. I tillegg er den norske strømforsyningen tilnærmet dekket opp med fornybar energi, samtidig som Norge er en netto eksportør av strøm. Bortfall av kraftkrevende industri tilsier dessuten et mindre kraftbehov fremover. Styret i Fiskebåtredernes Forbund viser for øvrig til at mye energi går tapt som en følge av at det nasjonale strømnettet er for dårlig. Investeringer i strømnettet vil dermed også være et tiltak som kan øke kraftleveransene til konsument.

Kritisk

Styret i Fiskebåtredernes Forbund er kritisk til at Olje- og Energidepartementet legger frem et vidtgående lovverk for energiproduksjon til havs uten at fiskerinæringa har deltatt i denne fasen. Lovforslaget er i stor grad en fullmaktslov der Departementet gis hjemmel til å fravike loven. Det er grunn til å tro at slik kraftproduksjon må subsidieres i lang tid og styret frykter derfor at staten blir en dominerende aktør som både fastsetter lover, deler ut konsesjoner og på ulike vis bidrar til finansieringen av kraftproduksjon. Fiskerinæringens interesser kan derfor bli skadelidende og utsatt for et sterkt politisk press i den hensikt å få opp produksjonen av fornybar kraft.

Arealkonflikter

Styret viser til at flere fiskefelt allerede i dag er berørt av arealbeslag ut fra vidt forskjellig begrunnelse. Petroleumsinstallasjoner med tilhørende sikkerhetssoner, trafikk og seismikkskyting er stadig i fokus. I tillegg utgjør arealbeslag som en følge av marine verneområder og vern av koraller, etter hvert betydelige områder. Skipsfart, militærøvelser og oppdrett kan legges til listen over aktiviteter som medfører beslaglegging av fiskefelt for kortere eller lengre tid. Styret antar at det er mest aktuelt å anlegge vindmølleparker nært land, som følge av kostnadene ved å overføre kraft til det norske strømnettet. Det er også her de viktigste fiskefelt befinner seg. Styret mener derfor at konfliktpotensialet ved utbygging vil være betydelig.

Behov for mer kraft?

Styret er kjent med at Norge har store vansker med og nå mål i forhold til Kyotoprotokollen, men mener det kan stilles spørsmål ved om landet har behov mer elektrisk kraft. Elektrifisering av sokkelen kan imidlertid bidra til å senke norske klimagassutslipp. Etter det styret kjenner til er offshore vindkraft og bølgekraftverk fortsatt kun på forskningsstadiet og det er langt frem til lønnsom energiproduksjon. Kun statlige tilskudd kan initiere større utbygginger. Styret mener derfor at regjeringen har god tid til å utrede nærmere hva offshore energiproduksjon kan medføre av negative konsekvenser for fiskerinæringen og miljøet, før en vedtar et lovverk.

Styret i Fiskebåtredernes Forbund ber derfor om at Olje- og Energidepartementet utsetter å fremme lovforslag og i stedet setter i gang et bredt arbeid i forhold til å avdekke konsekvenser ved en utbygging av energiproduksjon til havs. Herunder må det avklares i hvilke områder det er aktuelt å tillate utbygging av energiproduksjon. Styret forutsetter at det ikke tillates utbygging før dette arbeidet er ferdig.

Regjeringen har likevel gått videre med forslaget, som passerte statsråd 26. juni. Stortinget som blir valgt i september skal dermed behandle lovforslaget.