- Legger havbunnen øde

Del saken

VARANGER: Kongekrabben påvirker havbunnen på samme måte som sterk forurensning og overgjødsling.

Kongekrabbe. Foto: Fiskeridirektoratet
Kongekrabbe. Foto: Fiskeridirektoratet

Det mener Direktoratet for naturforvaltning (DN), som melder at i noen områder har ni av ti bunndyr forsvunnet på grunn av krabbens appetitt.

Kunnskapen om hvilken effekt kongekrabben, har på miljøet har bedret seg de siste årene. Nye studier fra Varanger viser at forekomsten og mengden av bunndyr i området er redusert. Dette samsvarer godt med russiske rapporter, mener direktoratet. 

- Beitepress på bunndyr

– Beitepress fra kongekrabben er den eneste faktoren vi kjenner til i Varanger som kan føre til at samfunnene av bunndyr blir så kraftig redusert. Endringene er langt større enn hva som kan forventes med naturlig variasjon, og faktisk på nivå med endringer som følge av markert forurensning eller kraftig overgjødsling, sier avdelingsdirektør Yngve Svarte i Direktoratet for naturforvaltning (DN).

Direktoratet har vært med å finansiere de nye studiene som er gjort av Havforskningsinstituttet (HI), Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Akvaplan-niva i 2007 og 2008. Undersøkelser utført i Bøkfjorden, som er en del av Varangerfjorden, viser at tettheten i individer hos mange av de vanligste artene var redusert med 80-95 prosent sammenlignet med undersøkelser fra 1994.

Krabbet fra Russland

Kongekrabben er en introdusert art som har spredd seg til Finnmark og Nord-Troms etter at den ble satt ut i Murmanskfjorden på 1960-tallet. Krabben ble ført oppdaget i norske farvann i Varanger i 1977. Fra midten av 1990-tallet økte bestanden i Varanger sterkt, og siden har den holdt seg høy i hele Øst-Finnmark.

Det forventes at krabben vil spre seg videre sørover langs kysten, og Direktoratet for naturforvaltning frykter at krabben også vil spre seg nordover til Svalbard. I Finnmark drives det kommersielt fiske på kongekrabben.

I den aktuelle studien er analyser av bunnen i Varangerfjorden fra 1994 sammenlignet med tilsvarende analyser fra 2008. Det betyr før og etter at kongekrabben hadde invadert fjorden. Undersøkelsene omfatter både bunndyr som lever oppå og nede i bunnsedimentet. I tillegg er oksygenforholdet i bunnsedimentet målt. Undersøkelser viser at kongekrabben spesielt livnærer seg på pigghuder, muslinger og flerbørstemark. 

- Oksygentilgangen svikter

– I områder med mye krabbe er tilstanden i selve bunnsedimentet preget av nedsatt kvalitet, fordi tilgangen på oksygen svikter i dypere sedimentlag. Mest sannsynlig skyldes dette at krabben fjerner arter som ”lufter” fjordbunnen, ved å tilføre vann som inneholder oksygen, sier Svarte.

Færre økologiske arbeidsoppgaver utføres i bunndyrsamfunnet som følge av at mangfoldet av arter blir nedsatt. Når aktivitetene som driver vanntransport – og derved transport av oksygen – i sedimentet stopper opp, rammes prosessene med normal stoffomsetning. Det fører til at fjorbunnen i stor grad legges øde som følge av mangel på oksygen og dannelse av giftig hydrogensulfid.

Direktoratet for naturforvaltning vil finansiere en norsk-russisk workshop på miljøeffekter av kongekrabbe i midten av november. Formålet er å sammenstille kunnskap fra begge land i en vitenskapelig artikkel.

Les mer
Effekter av kongekrabben på økosystemet på bløtbunn - undersøkelser i Varanger 2006-2009 (pdf) 
  
Relaterte artikler:
•  Ønsker økt uttak av kongekrabbe 08.10.2010
•  - Et økologisk eksperiment 24.09.2010
•  Teller kongekrabber på video 13.09.2010
•  Fastsatte regulering for kongekrabbe 15.06.2010
•  - Saboterer norsk naturmangfold 15.06.2010 
•  Mer strid om kongekrabben 30.04.2010
•  Høringssvar om kongekrabbefisket 20.04.2010 
•  - Kongekrabbe truer natur 09.04.2010 
•  - Raserer Finnmark 22.02.2010