Havforskningsinstituttets nye anbefaling om kongekrabbe, skal både sikre stabilt utbytte og hindre spredning vestover.
Forvaltningen av kongekrabben har to formål: Den skal sikre et stabilt langtidsutbytte og hindre at kongekrabben vandrer videre vestover. Rådene fra Havforskningsinstituttet møter reaksjoner hos WWF.
Les også: – Bryter internasjonale forpliktelser 26.11.2010
Første gang
Når Havforskningsinstituttet nå gir sine råd om forvaltningen av kongekrabben, er det for første gang tatt høyde for de to målsetningene, melder Havforskningsinstituttet.
Det er imidlertid vanskelig å oppnå begge målene samtidig, heter det fra instituttet: Spredning vestover hindres med økt beskatning. Økt beskatning gir i sin tur et mer usikkert langtidsutbytte.
– Skal kongekrabben hindres i å vandre videre vestover langs kysten av Finnmark, anbefaler vi at bestanden holdes på et lavest mulig nivå. Det gjelder spesielt for den delen av bestanden som har tilhold nær grensen av det kvoteregulerte området og er mest tilbøyelig til å vandre vestover, sier Jan H. Sundet fra Havforskningsinstituttet.
For å unngå videre spredning vestover foreslår Havforskningsinstituttet også å vurdere en høyere beskatning av kjønnsmodne hunnkrabber i dette grenseområdet.
Så lite kongekrabbe som mulig i norsk sone er også mest gunstig i et økosystemperspektiv, mener instituttet. Havforskningsinstituttet bygger dette rådet på bunnundersøkelser fra blant annet Varangerfjorden og Porsangefjorden. Resultatene herifra tyder på at bunnen blir påvirket av kongekrabbens beiting, som på sikt kan gi en negativ endring i bunnfaunaen.
Les også: – Legger havbunnen øde 01.11.2010
– Høy bestand gir stabilt uttak
Kongekrabben skal også forvaltes slik at et stabilt årlig uttak er sikret. For å klare dette må bestanden holdes på et relativt høyt nivå, konstaterer instituttet.
– Utbyttet fra kongekrabbebestanden er avhengig av tre forhold: Den stående bestanden, rekrutteringen til fangbar bestand og den naturlige dødeligheten. Både rekrutteringen og dødeligheten varierer fra år til år. En relativt høy stående bestand vil dempe effekten av disse variasjonene og sørge for et mer forutsigbart langtidsutbytte, sier Jan H. Sundet.
Generell nedgang
Alle deler av kongekrabbebestanden har gått ned fra 2009 til 2010. Spesielt er nedgangen stor i Laksefjord og Porsanger. Bestandsnedgangen skyldes i all hovedsak stor beskatning de siste årene, opplyser instituttet.
– Totalbestanden teller ca tre millioner individer. Det tilsvarer vel 3400 tonn kongekrabbe, som er 1600 tonn mindre enn i fjor. Vi må tilbake til 2002 for å finne tilsvarende lave tall som i år, sier Jan H. Sundet.
