- Bryter internasjonale forpliktelser

Del saken

WWF raser mot Havforskningsinstituttets todelte råd om forvaltningen av kongekrabbe.

Naturvernorganisasjonen WWF mener rådene Havforskningsinstitutett har gitt om forvaltningen av kongekrabbe, er i strid med en internasjonal forpliktelse Norge har til å utrydde kongekrabben.

Slik WWF ser det er de to rådene i tillegg motstridende:
1. At en høy kongekrabbebestand gir et mer stabilt langtidsutbytte for fiskerne
2. Å ha så lite kongekrabbe som mulig i norsk sone pga miljøødeleggelsene.

- Regjeringens inkonsekvente strategi i forvaltningen av kongekrabbe strider med internasjonale forpliktelser. Dagens kritiske situasjon er et resultat av en feilslått forvaltning over lang tid, og WWF har i en årrekke krevd at det skal igangsettes målrettede tiltak for å unngå at kongekrabben etablerer seg og spres videre. Det er helt uakseptabelt at regjeringen tillater at kongekrabben forvaltes som en ressurs, når den bør utryddes, sier fagsjef Nina Jensen.

Les også: Todelt rådgivning for kongekrabben 26.11.2010

- Kongekrabbe raserer havbunnen

Ny forskning i Varanger viser at kongekrabben ødelegger sjøbunnen med samme effekt som sterk forurensning og overgjødsling. I noen områder har ni av ti bunndyr forsvunnet på grunn av krabbens nedbeiting viser studiene som er gjort av Havforskningsinstituttet (HI), Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Akvaplan-niva i Bøkfjorden, som er en del av Varangerfjorden. Direktoratet for Naturforvaltning konkluderer at kongekrabben legger havbunnen øde. Havforskningsinstituttet har tidligere estimert at kongekrabbebestanden trolig har en årlig tilvekst på rundt 900 000 individer.

- At kongekrabben får spre seg videre langs kysten vår er miljøkriminalitet fra regjeringen og fullstendig uforståelig fra en regjering som mener den er best i verden på fiskeriforvaltning, sier Jensen. - Nedfisking av kongekrabben er allerede langt på overtid, sier hun. 

Les også: - Legger havbunnen øde 01.11.2010

- Norge må ivareta sine Internasjonal forpliktelse

I tillegg til at kongekrabben ødelegger havmiljøet, har Norge en internasjonal forpliktelse til å utrydde kongekrabben, påpeker WWF. Miljøvernminister Erik Solheim har akkurat kjempet for et sterkere marint vern i FNs biomangfoldskonvensjon CBD. Den samme konvensjonen sier at man «så langt det er mulig og hensiktsmessig skal hindre innføring av, kontrollere, eller utrydde fremmede arter som truer økosystemet, habitat eller arter», fremholder WWF.

- Vi mener at regjeringen bryter med alle prinsipper for god naturforvaltning, stikk i strid med Norges naturmangfoldlov, og må følge opp med langt sterkere tiltak for å redusere kongekrabbebestanden og minimere skadene den forårsaker, sier Jensen.

WWFs tiltaksliste:

  1. Det bør være fri fangst i hele Porsangerfjorden. Havforskningsinstituttet har påpekt at kongekrabben er godt etablert langt inn i fjorden, og denne delen av fjorden er også foreslått som marint verneområde. Artene her må derfor vernes mot påvirkning fra kongekrabben.
  2. WWF foreslår et nedfiskingsprogram for kongekrabbe, og at det innføres en form for belønningssystem som stimulerer til økt uttak av kongekrabben.
  3. Det må settes inn betydelige forskningsressurser på å kartlegge spredningsomfang og for å få sikre bestandsestimater som grunnlag for videre forvaltning.
  4. Fiskeri- og kystdepartementet må avsette midler til kvern eller utstyr for destruering av krabbe om bord for å hindre at levedyktig krabbe kastes over bord.
  5. Turistfisket må unntas kvoteordningen, slik at kongekrabbeturisme kan utvikles sterkere som næring. Fisketurisme er blitt en viktig del av det norske reiselivsmarkedet, og har et betydelig vekstpotensial med store muligheter for næringsutvikling og nye arbeidsplasser langs kysten.
     

WWF krever fritt fiske av kongekrabbe fordi: 

  • Arten raserer norskekysten, legger havbunnen øde og fører til betydelige skader på norsk natur.
  • I noen områder har hele ni av ti bunndyr forsvunnet.
  • Kongekrabben samler seg i viktige gyteområder for rognkjeks og lodde, og kan få store konsekvenser for rekrutteringen til fisket. Det fryktes også at den kan være en potensiell spreder av en torskeparasitt, som kan få store konsekvenser for verdens siste store torskebestand i Barentshavet.
  • Norge har internasjonale forpliktelser om forvaltning av introduserte arter og plikter å fiske ned kongekrabben.
  • Kongekrabben skal derfor ikke forvaltes som en ressurs, men systematisk kontrolleres og om mulig utryddes.
     

Kongekrabben står i tillegg oppført med «høy risiko» på norsk svarteliste fra 2007.
Kongekrabben ble satt ut av russiske forskere på 1960-tallet og har siden spredd seg langs norskekysten til Tromsø. Kongekrabben kan veie opptil ti kilo og måle nesten to meter og den er et uønsket dyr i norske havområder. Siden den første kongekrabben ble tatt i Varangerfjorden i januar 1977, har bestanden hatt en eksplosjonsartet vekst, konstaterer WWF.
 
Relaterte artikler:
•  Ønsker økt uttak av kongekrabbe 08.10.2010
•  - Et økologisk eksperiment 24.09.2010
•  Teller kongekrabber på video 13.09.2010
•  Fastsatte regulering for kongekrabbe 15.06.2010
•  - Saboterer norsk naturmangfold 15.06.2010 
•  Mer strid om kongekrabben 30.04.2010
•  Høringssvar om kongekrabbefisket 20.04.2010 
•  - Kongekrabbe truer natur 09.04.2010 
•  - Raserer Finnmark 22.02.2010