NIFES har kartlagt næringsinnholdet i hydrolysert fiskeprotein fra laks, torsk og sei. Oversikten kan gjøre det enklere for forskere å studere livsstilssykdommer, som fedme og diabetes.
Tidligere fôringsforsøk med rotter har vist at fiskeproteiner kan påvirke fedmeutvikling hos rotter. Forskere ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) bruker fiskeproteinhydrolysat til å undersøke hvordan fiskeproteiner påvirker livsstilssykdommer hos rotter, som modell for mennesker. Nå er hydrolysatets næringsinnhold kartlagt.
– God kjennskap til den ernæringsmessige sammensetningen av hydrolysatet i fôret er viktig når man skal finne de underliggende og grunnleggende årsakene til utvikling av blant annet fedme og diabetes hos rotter i fôringsforsøk, forteller Bjørn Liaset, forsker ved NIFES.
– Dette gir oss mulighet til å komponere ulike næringsstoffsammensetninger i ulike dietter og undersøke de biologiske responsene hos dyrene som spiser disse diettene. Oversikten kan bli et nyttig verktøy for forskere som arbeider med fiskeproteinhydrolysater i fôringsforsøk.
Tidligere analyser har hovedsakelig lagt vekt på hydrolysatenes funksjonelle egenskaper, men denne oversikten gir en grundig oversikt over næringsinnholdet. Analysene viser blant annet at fiskeproteinhydrolysat fra torsk, laks og sei innholder høye nivåer av aminosyren taurin, sporstoffene jod og selen og B vitaminer.
Næringsstoffenes funksjoner i kroppen
B-vitaminer er involvert i energiomsetning og fettforbrenning. Sporstoffet selen og aminosyren taurin virker som antioksidanter. Det vil si at de beskytter cellene i kroppen mot uheldige biprodukter som dannes under omsetningen av næringsstoffer. Taurin kan i tillegg redusere blodkolesterolet. Jod er et mineral som er nødvendig for at skjoldbrukskjertelen skal fungere og skjoldbrukskjertelen er med å regulere energiomsetningen i kroppen. Jern er viktig for flere funksjoner i kroppen, blant annet for å transportere oksygen til cellene. Sink er blant annet viktig for immunsforsvaret.
Hvor kommer restråstoffet og hydrolysatet fra?
Fiskeforedlingsindustrien produserer hvert år store mengder restråstoff, som hittil i stor grad har blitt brukt til fremstilling av lavprisproduktet ensilasje. Ved hjelp av enzymatisk hydrolyse kan man fra dette restråstoffet skille ut peptider (korte proteiner). Etter prosessen står man igjen med tre eller fire fraksjoner: fiskeproteinhydrolysat (vannløselig fraksjon), grakse (ikke vannløselig fraksjon), bein og olje (dersom råstoffet inneholder fett).
Hva er hydrolyse?
Hydrolyse betyr å spalte av et molekyl under opptak av vann. Ved enzymatisk hydrolyse tilsetter man derfor ikke annet enn enzymer og vann til fiskekjøttet. Hydrolysen gjør atproteinene i fiskekjøttet spalter seg og blir kortere. Kortere proteiner, eller peptider, skiller seg fra fiskebeina og fiskeoljer, og man sitter igjen med peptidene, som utgjør fiskeprotein hydrolysatet og som kan ha en høy ernæringsmessig kvalitet.
Annen bruk av fiskeproteinhydrolysat
Fiskeproteinhydrolysater brukes i dag til dyrefôr, men kan i fremtiden tenkes å bli en funksjonell ingrediens i spesialfôr til dyr eller drikker og matvarer til humant konsum.
