Langesund: - Oljen bør fjernes raskt slik at plante- og dyrearter kan reetablere seg i tilsølte områder, sier seniorforsker Torgeir Bakke i NIVA.
Det er særlig kritisk der oljen kan bli liggende lenge fordi den siger ned og blir liggende mellom rullestein, eller nedgravd i sand og mudder, sier Bakke.
– Den viktigste faktoren som styrer hvor fort gjenveksten vil foregå er ikke biologisk, men fysisk og kjemisk. Dersom oljen blir begravd, vil både fordampning og nedbrytning av de giftigste stoffene i olje forsinkes. Relativt fersk olje vil kunne piple ut over lang tid og gi en kronisk belastning på alger og dyr i nærheten, sier Torgeir Bakke.
Når oljen enten er borte, eller det bare er fastere og lite giftige oljeklumper igjen, vil gjenveksten skyte fart, selv i områder der det bare er bart fjell. Rask rensing av strender og fjerning av oljen er derfor viktig for å påskynde gjenveksten.
Dyre- og plantelivet i og under tidevannssonen er det samme rundt dette havaristedet som de fleste andre steder langs kysten. Siden rekrutteringen er sesongstyrt, og ulike arter konkurrerer om plass og mat, vil det likevel ta flere år før alle typiske arter er tilbake i normal bestand. Det vil ta kortere tid på bølgeutsatt strand, lengre tid i beskyttede bukter og viker.
I områder med sand og mudder, kan oljen trenge ned og bli mindre tilgjengelig for nedbrytning. Her kan det ta opptil 10-15 år før tilstanden er slik den var før utslippet. Noen organismer er også spesielt utsatt for oljesøl. På sandbunn kan f.eks. ånderør til nedgravde muslinger og mark fylles med olje.
På den annen side vil arter som sukkertare, som lever på litt dypere vann, neppe bli særlig påvirket. - Totalt sett er oljeutslippet ingen økologisk katastrofe for Skagerrak, mener Torgeir Bakke, selv om det lokalt er alvorlige konsekvenser særlig for sjøfugl og strandsamfunn. Heldigvis er oljeutslippet langt mindre enn for eksempel fra Amoco Cadiz, som var om lag 1000 ganger større.
