Sjøtransport i Nasjonal Transportplan

Fiskeri- og kystministeren og samferdselsministeren mottok i går rapport fra utredningsfasen for arbeidet med Nasjonal transportplan (NTP) 2014 - 2023.

Arbeidet med Nasjonal Transportplan (NTP) rundet en viktig milepæl, da Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen tirsdag 1. februar overleverte utredningsrapporten til Samferdselsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet.

Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen. Foto: Scanpix / SMKFiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen. Foto: Scanpix / SMK– Problemstillingene og utfordringene som presenteres i denne utredningsrapporten gir et godt grunnlag for videre arbeid i etatene og for departementenes arbeid med stortingsmeldinga om Nasjonal transportplan. Jeg skal arbeide for at godstransport på sjø blir godt integrert i arbeidet med NTP for 2014 - 2023, sa fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen på overrekkelsen, melder Fiskeri- og kystdepartementet.

– En oppsummering av viktige funn

Rapporten, som er en oppsummering av de viktigste funn fra den innledende utredningsfasen, vil danne grunnlag for de nye retningslinjene fra departementene for hvilke problemstillinger og utfordringer det bør arbeides videre med i NTP 2014 - 2023, skriver Kystverket i en pressemelding.

Det er et omfattende utredningsarbeid som oppsummeres i utredningsrapporten som nå presenteres. Kystverket har sektoransvaret for sjøtransport og havner, og etaten har gjennom dette arbeidet bidratt i en rekke av de tverretatlige utredningene som ligger til grunn for rapporten.

Sjøbaserte transportkjeder

Kystdirektør Kirsti Slotsvik. Foto: KystverketKystdirektør Kirsti Slotsvik. Foto: Kystverket– Vår utfordring er å synliggjøre viktige utviklingstrekk, problemstillinger og andre felles utfordringer for sjøtransporten i kommende planperiode. Sjøsikkerhet og våre felles miljøutfordringer vil fortsatt stå som en helt sentral del av vårt arbeid framover, sier kystdirektør Kirsti Slotsvik, som kommer følgende to eksempler på problemstillinger:

– Hvordan skal vi håndtere den forventede kapasitetsveksten i transportsystemet?

– Økt næringstransport til sjøs er et tiltak som vies oppmerksomhet. Hvilke grep kan tas for å legge til rette for flere sjøbaserte transportkjeder?

Rapporten synliggjør potensialet for overføring fra veg til sjø og bane. Det pekes på viktige virkemidler for å stimulere en slik utvikling, blant annet en mer aktiv bruk av avgiftspolitikken for å begrense vegtransporten kombinert med et næringsvennlig avgiftsregime, og kostnadsnivå for sjøtransporten vil være av stor betydning.

Knutepunkter

Utvikling av effektive og attraktive godsknutepunkter, med høy godskonsentrasjon som kan gi rimeligere og mer effektiv trafikkavviklinger mellom sjø- og landbaserte transportformer, er et annet viktig tiltak. Slike knutepunkter vil på en enda bedre måte kunne tilby de tjenester og den fremkvens som næringslivet etterspør, og dermed kunne bidra til regional og lokal næringsutvikling.

– Men arealmangel utfordrer knutepunktsutviklingen. Det er behov for bedre koordinering og styring av utviklingen av nasjonale godsknutepunkter, og for å vurdere nye samarbeidsformer og eierskapsløsninger. Økt samarbeid mellom offentlige og private aktører, samt bedre regional samvirke mellom havner, kan gi mer effektive godsknutepunkter og styrke sjøtransport som foretrukket transportform, mener kystdirektøren.

Miljøansvar

Globalisering, befolkningsvekst og økt transport representerer en utfordring i forhold til de miljøkrav og forventninger som transportsektoren stilles overfor. Klimagassutslipp, tap av biologisk mangfold og støy er de største miljøutfordringene for transportsektoren. Det blir nødvendig å bruke kraftige virkemidler for å fremme teknologisk utvikling av transportmidlene, endre transportmiddelfordelingen og redusere veksten i trafikken.

– For Kystverket synliggjør rapporten etatens miljøansvar, ved at den løfter frem viktige utfordringer knyttet til akuttutslipps håndtering av farlig og forurensende stoffer, samtidig som den adresserer problemstillinger knyttet til bl.a. CO2- og NOx-utslipp, og til håndtering av forurensede bunnsedimenter i havner og fjorder langs kysten, forklarer Slotsvik.

Nordområdene

I tillegg til Utredningsrapporten er det tidligere lagt frem en separatutredning om den pågående Nordområdesatsningen. Her har representanter fra Kystverkets regionkontor i Nordland, samt Troms og Finnmark bidratt. Denne rapporten har fokusert på betydningen av at økt vekst i nordområdene vil gi større behov for bedre infrastruktur. Dypvannskaier, gode riksvegforbindelser, jernbane, stamruteflyplasser og bedre oljevernberedskap er blant de infrastrukturtiltakene som skal utredes videre. Målet med utredningen er å bedre kunnskapsgrunnlaget for framtidige beslutninger om infrastrukturutviklingen i nord. Den inngår derfor som et faglig innspill i arbeidet med Nasjonal transportplan 2014 - 2023.

Styrking av sjøtransportens konkurranseevne

Forrige uke inviterte fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen representanter for både sjøtransport- og havnemyndigheter, rederier, transportbedrifter og vareeiere til dialogmøte. Formålet var å bli kjent med de ulike aktørenes tilnærminger og anbefalinger, melder Fiskeri- og kystdepartementet.

– Det må til både en helhetlig og et langsiktig arbeid for å nå regjeringens mål om å få mer gods over på kjøl. Jeg har i dagens møte fått flere gode innspill til hvordan vi kan lykkes i det videre arbeidet, sa Berg-Hansen etter møtet torsdag den 27. januar.

– Godstransport skal løftes høyere opp på agendaen i samferdselsdebatten. Tilbakemeldingene vil jeg ta med i det videre arbeid med Nasjonal transportplan 2014 - 2023, sa Lisbeth Berg-Hansen.

– For norsk næringsliv er transportkostnadene en utfordring. Som varslet i Nasjonal transportplan 2010 - 2019 styrker regjeringen sjøtransporten gjennom lettelser i gebyr og avgiftsbelastninga. Dette utgjør om lag 40 millioner kroner over de siste 2 årene. Parallelt med kutt i avgiftene har vi også gjennomført et loseffektiviseringsprosjekt, og endrede forskrifter om losplikt og losavgifter trådte i kraft 1. januar i år. Den samlede kostnadsreduksjonen for lostjenesten er anslått til ca. 29 millioner kroner, sa fiskeri- og kystministeren på dialogmøtet.