De viktigste gyteområdene er nå kartlagt på Havforskningsinstituttets årlige sildelarvetokt.
Toktet fant sted i april og blir også sett i sammenheng med resultatene fra gytetoktet i mars.
Mørefeltene har vært sildas viktigste gyteområde i år, og lite sild har vært å finne i de sørligste gyteområdene ved Karmøy, Egersund og Siragrunnen. Det er økende konkurranse om maten i Norskehavet, der silda feiter seg opp for å makte gytevandringen, og det kan forklare hvorfor så lite sild har kommet seg lenger sør enn Mørefeltene, melder Havforskningsinstituttet.
Rekordtall fra Mørekysten
På Mørefeltene ble det registrert enorme mengder sildelarver, og totalt ble det funnet over 73 billioner larver på toktet. Det er likevel ingen automatikk i at et rekordhøyt antall larver gir en sterk årsklasse.
– Det er ingen sammenheng mellom tallet på nyklekte larver som registreres om våren og hvor mange vi finner igjen som yngel om høsten. Dødeligheten er svært høy på dette stadiet, sier forsker Erling Kåre Stenevik, som var leder på sildelarvetoktet.
Venter på sterk årsklasse
Stenevik peker på at trass i flere høye larveindekser de siste årene, så må man helt tilbake til 2004 for å finne den foreløpig siste store årsklassen av NVG-sild.
Første pekepinn på om det er en ny superklasse på gang kommer etter høstens økosystemtokt i Barentshavet. Der måles det hvor mye sildeyngel og ungfisk fra 2011-årgangen som har overlevd sitt første kritiske halvår.
Lite mat – kortere vandring
De siste to årene har det vært diskutert om den vedvarende knappheten på dyreplankton i Norskehavet vil påvirke silda.
– Det er den sterkeste silda med best kondisjon som vandrer lengst sør for å gyte. De lave gytetallene i de sørlige gyteområdene ved Karmøy kan være et resultat av den nedadgående trenden i dyreplankton i Norskehavet, sier Aril Slotte, som var toktleder på gytetoktet i mars.
