SINTEF har en gladmelding til silde- og makrellfiskere som ønsker seg en mer pålitelig metode til å vurdere om fangsten kan ødelegges av «buksprengning».
– Vi har arbeidet oss fram til en objektiv målemetode som skal være enkel å bruke ombord for fiskerne, og den ser lovende ut på bakgrunn av uttestingen vi har gjort så langt, sier forskningsleder Ida Grong Aursand ved SINTEF Fiskeri og havbruk.
Dr. Iciar Martinez, som nå har sluttet i SINTEF, har stått for utviklingsarbeidet.
Som forskningsleder ved SINTEF har Martinez spesialtilpasset en kjent målemetode til et nytt bruksområde. Det ble tatt utgangspunkt i en metode som brukes til hygienemålinger i industrien. Denne ble tilpasset slik at den nå kan brukes også til påvisning av de enzymene som får buksprengning til å inntre hos nyfanget pelagisk fisk, som sild og makrell, skriver SINTEF i en pressemelding.
– Rask og sikker viten
Målet er at fiskerne sikkert og raskt skal få vite om det pågår enzymaktivitet i fiskens indre som i neste omgang kan sprenge fiskens buk. Det finnes nemlig mottiltak som kan redde fangsten, opplyser SINTEF.
Målemetoden er enkel i bruk og krever ingen avansert opplæring.
– Videre utprøving vil vise om målemetoden er så god som vi tror. Nå håper vi å få sjansen til å prøve den ut under fangst av fisk som har mye åte i magen, sier Ida Grong Aursand.
Hun understreker at metoden kan være relevant for alle fiskearter hvor buksprenging er et problem.
Buksprengning
Buksprengning på fisk er et kjent – og lite kjært – fenomen blant de som driver med fangst av pelagisk fisk. Det handler om en nedbryting som kan sette inn etter at fisken er død.
Som navnet sier kan nedbrytingsprosessen ende med at fiskens buk sprekker og at mage og tarm velter ut. Inntrer slike skader før fisken er levert og bearbeidet, er fisken ubrukbar til konsum.
Fra subjektiv til objektiv metode
Flere studier ved SINTEF har vist at både mengden og type av åte i fiskens fordøyelsessystem avgjør om fiskens buk vil sprenges eller ikke når fisken dør.
Fiskere har lenge brukt en subjektiv metode for å avdekke risikoen for buksprengning. Den har gått ut på klemme fisken langs buken for å se hvor mye åte som eventuelt tyter ut av gattåpningen.
Men subjektive målinger vil alltid være usikre, det er bakgrunnen for at SINTEF nå jobber for å gi fiskerne en objektiv målemetode.
Fordøyelsesenzymer
SINTEF Fiskeri og havbruk har jobbet med problemstillingen åte og buksprengning helt siden 2003. Som ledd i dette arbeidet tok en av instituttets daværende forskere, Hanne Felberg, sin doktorgrad på årsaken til buksprengning i sild.
I alle disse arbeidene har forskningsresultatene sannsynliggjort at det er enzymer fra fiskens eget fordøyelsessystem som er mest aktive når fiskebuken sprenges.
Måleinstrument tilgjengelig
Et måleinstrument som alt finnes på markedet, kan brukes til å påvise om noen av de aktuelle enzymene har lekket fra fordøyelsessystemet og ut i fiskens muskelvev.
SINTEF har bygget opp den objektive målemetoden rundt dette apparatet. Til denne bruken kreves bare noen få tilpasninger av instrumentet. Utstyret tar liten plass, er enkelt å bruke, og krever svært lite opplæring. Det eneste man må gjøre for å kunne utføre målingene, er å skjære ut en liten prøve fra fiskens bukmuskel, heter det i meldingen fra SINTEF.
Ønsker nye testtokt
Metoden ble først testet på ekstrakter av frosset sild. Deretter var SINTEF-forskerne med på forskningstokt i et fartøy som fanget sild.
– Analysen viste seg å være lett å kjøre om bord, og arbeidet krevde minimalt med plass. Fangsten var av god kvalitet, men med lite åte. Så for å få testet påliteligheten til målemetoden, ønsker vi nå å få prøvd den ut under fangst av pelagisk fisk som er rik på åte, og så få fiskere til å teste metoden selv, sier forskningsleder Ida Grong Aursand.
Målemetoden er utviklet gjennom prosjektet «Pelagisk kvalitet fra hav til fat», et mangeårig prosjekt som ble finansiert av FHL Pelagisk forum og Norges forskningsråd.
