Allerede truede fuglearter står overfor en ny trussel: De forventede klimaendringene vil øke havnivået, skriver Direktoratet for naturforvaltning i en pressemelding.
Det fører til at fuglene mister viktige hekke- og rasteplasser på havstrendene, mener Direktoratet for naturforvaltning (DN).
– Utbredelsen og forekomsten til flere sjø- og vadefugler vil endre seg som følge av klimaendringer. Det er viktig å være i forkant og redusere de negative effektene av de ulike menneskelige påvirkningsfaktorene som kommer i tillegg, sier direktør Janne Sollie i DN.
– Kan stige med 70 centimeter
Havet kan komme til å stige rundt 70 centimeter langs Sør- og Vestlandet i løpet av dette århundret, rundt 60 cm i Nord-Norge og rundt 40 cm innerst i Oslo- og Trondheimsfjorden. Selv om det er betydelig usikkerhet knyttet til disse prognosene, ser vi allerede at noe skjer. Fra 1993 til 2003 økte havnivået gjennomsnittlig med 3,1 millimeter i året på verdensbasis, hovedsakelig fordi isen i arktiske områder smelter, heter det i meldingen fra DN.
Samtidig er det forventet at gjennomsnittstemperaturen i Norge vil øke med 2,3 til 4,6 grader innen 2100. En studie fra USA viser at hvis gjennomsnittstemperaturen på jorda øker med 2 grader, risikerer vi å miste mellom 20 og 70 prosent av området som går fra laveste lavvannsnivå til øverst i bølgesprøytsonen. I dette området finner vi havstrendene, opplyser DN.
Klimaet påvirker havstrender
På oppdrag fra DN har Norsk institutt for naturforskning (NINA) i en ny rapport sett på hvilke effekter forventede klimaendringer vil ha for havstrand, som er et samlebegrep for naturområdene som ligger nærmest sjøen og derfor er sterkt påvirket av salt og saltvann. De omfatter en rekke naturtyper, som for eksempel fjæresonesjøer med undervannsenger av tareskog og ålegress, brakkvannsdeltaer, strandenger og strandsumper.
Havstrendene er viktige leveområder for spesielle planter og insekter, og de betyr mye som hekke- og rasteplasser for sjøfugl og andre vannfugler. Hvis havstrendene blir liggende permanent under vann, kan fuglenes byttedyr bli mindre tilgjengelige og leveområder i kystnære områder forsvinne.
Trenger næring nær hekkeplassen
– Tilgjengeligheten av egnede byttedyr er sannsynligvis den største konsekvensen av klimaendringene, men sjøfuglene er også avhengige av tilgang på hekkeplasser og at næringen fins i nærheten av dem. Mange arter har allerede begrenset tilgang på hekkeplasser, og redusert tilgang på slike steder vil forverre situasjonen ytterligere, sier Sollie.
Storskarv (Phalacrocorax carbo) er en av artene som kan bli påvirket av et høyere havnivå. Mange kolonier ligger på lave skjær i de ytre delene av skjærgården langs kysten fra Møre til Nordland. Økt havnivå vil også kunne skape problemer for mange vadefugler og andre arter som lever i strandområder.
Vadefugler trekker ofte langt, og de bygger opp betydelige fettreserver for å kunne gjennomføre trekket. Derfor er de avhengige av fjæreområder med store sand- og mudderflater, hvor det er nok føde til et stort antall individer i løpet av en kort periode.
Valdakmyrene i Porsangerfjorden er et meget viktig område for vadefugler og gjess, først og fremst fordi det er en sentral rasteplass for en stor del av den norske bestanden av dverggås (Anser erythropus).
– Havet stanger mot terrenget
– Hvis havet stiger får gjessene mindre areal å beite og bevege seg på. Vi må se nærmere på hvilke muligheter området har for å utvikle nye strandenger i bakkant av den eksisterende strandlinja, sier Sollie.
De største konsekvensene for plante- og dyrelivet antas å komme i områder der stranda ikke har mulighet til å ekspandere, enten fordi at terrenget gjør det umulig, at vi har bygd ut området eller bruker det til for eksempel dyrket mark. Da blir dagens havstrand liggende permanent under vann, og det vil ikke være noe område å flytte til, skriver DN.
– Kan sikre strender mot inngrep
– Havstrender som blir permanent oversvømt, vil miste sin betydning for mange arter. Et mulig tiltak for å hindre at så skjer, vil være å sikre strender som fortsatt har ekspansjonsmuligheter mot kommende inngrep. Eksempler på slike inngrep kan være bygging av veier eller anretninger som skal hindre vannet i å nå opp til dyrket mark, sier Janne Sollie.
Også temperaturstigning i seg selv vil påvirke artene på havstrender. For plantene regnes spesielt arktiske og nordlige arter å være spesielt sårbare for høyere temperaturer, mens sørlige arter vil kunne får bedre vilkår. Tilsvarende er det med insekter.
