Hundrevis av arter forflytter seg nordover langs havbunnen i rekordfart, fordi temperaturen i vannet øker. Endringene kan få store følger, blant annet for kysttorsken.
Det skriver Direktoratet for naturforvaltning (DN) i en pressemelding. Godt over 100 nye arter har etablert seg i norske farvann fra 1997 og fram til i dag. I samme periode har mer enn en tredel av artene som har hatt sin naturlige utbredelse langs norskekysten forflyttet seg lenger nord, og de gjør det raskt: I gjennomsnitt 75-100 mil på de siste 13 årene, opplyser DN.
– Det skjer store endringer i sammensetningen av arter i havet langs kysten vår, og tempoet er skremmende. Endringene gir tøffere levekår, med økt konkurranse for de artene som opprinnelig bodde i de nordlige områdene, sier direktør Janne Sollie i DN.
Klimaet virker på planter og dyr
Mange er klar over at klimaet er blitt varmere i Norge, men vi har ikke kunnet dokumentere hvordan klimaendringene virker på planter og dyrs utbredelse i stor skala. På oppdrag fra DN har den erfarne marinbiologen Torleiv Brattegard samlet egne og kollegers data på bunnlevende organismer fra norskekysten og Svalbard, og han har sammenlignet dem med data han publiserte for 13 år siden.
Av de godt over 100 nye artene som har kommet fra mer tempererte områder, så antar man at omtrent to tredeler har kommet via nordvestkysten av Skottland eller Shetland. Den resterende tredelen har kommet via svenske og danske farvann.
Mange har nådd Svalbard
Av de vel 1600 artene som tidligere ble definert som sydlige arter for Norge, det vil si at de var naturlig utbredt opp til Trøndelag, har 565 arter forflyttet seg lenger nord. Hele 300 av disse er funnet så langt nord som den vestlige delen av Barentshavet og/eller ved Svalbard.
Blåskjell (Mytilus edulis) ble funnet i Isfjorden på Svalbard i 2003. Sist blåskjell var vanlig på Svalbard var i den varme vikingtiden for ca. 1000 år siden. Sjøkreps (Nephrops norvegicus) var tidligere kjent til Helgeland. Nå er den påvist flere ganger i ytre strøk av Nord-Troms. Taskekrabben (Cancer pagurus) var bare sporadisk funnet i Lofoten før 1997. I dag er den svært vanlig der, og individer er påvist i Vest-Finnmark.
– Tøffere for torsken
Organismene som lever på havbunnen langs kysten har fått en vanskeligere tilværelse fordi de må takle høyere temperaturer enn det de har vært tilpasset til gjennom generasjoner. I tillegg endrer sammensetningen av arter seg dramatisk når sørlige arter etablerer seg lenger nord, og dette utsetter systemet for enda flere stressfaktorer. Noen arter vil avta i antall, mens andre øker. Dette påvirker alle de levende organismene i det marine økosystemet, påpeker DN.
– Kysttorsken lever av organismer som holder til på havbunnen. Vi skal ikke se bort i fra at den har fått tøffere levekår på grunn av endringene i sammensetningen av arter, sier Sollie.
Samspill i utakt
Sammen med lys og næring er temperaturen en av de faktorene som påvirker livet i havet mest. Artene er avhengige av at planteplanktonet har en kraftig oppblomstring på våren, og dette blir spist av dyreplanktonet som har timet formeringen sin etter tilgangen på mat. Fisk, og andre større organismer, beiter igjen på dyreplankton, og de har tilpasset sin egen reproduksjon etter disse syklusene.
– Når temperaturen og sammensetningen av arter endres raskt, får vi en dominoeffekt. Naturen kan håndtere endringer som skjer over tid, men vi frykter at de nå skjer så raskt at samspillet mellom organismene kommer i utakt. Vi vet ikke hva resultatet blir på sikt, og kan ikke styre det, men vi må følge med og forsøke tilpasse oss det som skjer, sier Janne Sollie.