Ålegras er hjem for mange dyr og organismer. Men planten er også truet av menneskelig aktivitet, melder Direktoratet for naturforvaltning.
Ålegras (Zostera marina) er noe så spesielt som en karplante som danner grønne enger på ugjestmilde mudderbunner i havet. Plantene overvintrer som rotstengel som er festet til sedimentene og om våren spirer det lange smale blad. Ålegraset er en flerårig plante og gjennomsnittlig livslengde er funnet å være rundt 1,5 år i Danmark. Ålegrasenger finnes på grunne bløtbunnsområder, både på leire, mudder og sand. Den nedre voksegrensen er avhengig av siktedypet, altså hvor langt ned i vannet lyset rekker for tilstrekkelig fotosyntese for opprettholdelse av vekst og overlevelse. Ålegraset krever mye lys, minst 15 prosent av overflatelyset, skriver Direktoratet for naturforvaltning (DN) i en pressemelding.
Sjelden i nord
Dybdeutbredelsen varierer derfor med vannkvaliteten og lysforholdene langs kysten. Hvor langt under vann ålegraset kan leve er ikke fullstendig kartlagt langs kysten, men er funnet å være cirka fire-fem meter i Oslofjorden. På Skagerrakkysten vokser ålegrasengene hovedsakelig ned til cirka syv-åtte meter, mens det på Vestlandet er registrert ned til ti meter. Ålegraset kan vokse fort, under gunstige forhold kan rotskuddene vokse rundt 20 centimeter i året. Ikke bare roten, men også de grønne bladene tar opp næringsstoffer og kan transportere oksygen til røttene der også sedimentene blir tilført surstoff. Biomassen er størst på sommeren og de fleste bladene reduseres eller dør ut om vinteren.
Gjennom det nasjonale kartleggingsprogrammet av biologisk mangfold har man de siste årene fått oversikt over utbredelsen til vanlig ålegras på Skagerrakkysten, Hordaland, Trøndelag og Troms, og dermed i rundt halvparten av landets kystkommuner. Ålegras vokser langs hele kysten av Norge, unntatt Svalbard. Basert på kartlagte ålegrassenger er det anslått at de finnes på ti prosent av egnet areal i Aust-Agder, og på mindre enn én prosent i Midt- og Nord-Norge.
– Viktig for biologisk mangfold
Bestandsutviklingen i Norge er lite kjent, men som i Europa antar en at bestanden gikk sterkt tilbake i 1930-årene og at den gradvis har bygget seg opp igjen. I global skala er ålegrasenger i nedgang. Dette skyldes hovedsakelig at de vokser i kystnære strøk som i stor grad er utsatt for utbygging og andre menneskelige aktiviteter og påvirkninger. I mai i år fikk fem naturtyper status som utvalgte naturtyper av kongen i Statsråd. Dette gir en anerkjennelse av at naturtypen er ekstra viktig å ta vare på, og ålegras kan bli aktuell i framtiden, skriver Direktoratet for naturforvaltning.
Ålegras er aktuell for samme liste blant annet fordi den er hjem for mange små og store organismer. Alle undersøkelser tyder på at ålegraset fører til et større mangfold mellom bladene og nede i sedimentene. De endringene ålegrasets rotsystem tilfører sedimentet og det økte innholdet av organisk materiale mellom ålegresskuddene, fører til at andre arter og flere individer etablerer seg i slike områder. Dette betyr at ålegraset er viktig for det biologiske mangfoldet i sedimentene, og særlig for dyregrupper som børstemark, bløtdyr og krepsdyr.
Flere studier fra Skagerrakkysten har sammenliknet flora og fauna i ålegrasenger med tilsvarende nærliggende habitater som tang og tare. Det viser at det er en del felles arter, men noen er spesifikke og finnes kun i ålegrasengene. Dette betyr at ålegraset er viktig som habitat, og at det ikke kan erstattes av andre habitater med tanke på å ivareta mangfoldet i plante- og dyrelivet langs kysten. Ålegraset har en viktig økologisk funksjon som skjulested og næringsområde for flere arter fisk, det vil si leveområde for små stasjonær fisk som både formerer seg og vokser opp i ålegrasenga.
– Mange trusler
Ålegrasengene er sårbare for endringer i lysforhold, nedbørsmengder, men først og fremst forurensning og inngrep i strandsonen. Reduserte lysforhold fører til at nedre voksegrense til ålegraset reduseres, mens overgroing av alger kan føre til at hele forekomster av ålegras blir borte. I Norge er arten truet både menneskelige aktiviteter og biologiske faktorer. I det siste er det satt fokus på utbygging av småbåthavner og mulige innvirkninger på utbredelse av ålegras. Den norske kystlinjen er preget av røffe og utsatte fjell, stein og svabergområder, og mange steder er lune bukter med grunne bløtbunnsområder mer sjeldne. Slike grunne bukter er populære for utbygging av småbåthavner, noe som kan være uheldig for ålegraset. Bryggeanlegg og båter skygger for lystilgangen, og reduserer dermed vekstpotensialet. Slike utbygginger vil kunne føre til varige skader på ålegrasforekomstene. Andre aktiviteter i strandsonen, som mudring i forbindelse med hyttebygging, legging av rørledninger og utbygging av kunstige sandstrender, medfører også potensielle skader for ålegrasenger, fremholder Direktoratet for naturforvaltning.
Også sykdommer kan være skadelig for ålegraset. En parasittisk slimsopp har tidligere påført ålegrasenger i Nord-Europa store skader ved utbrudd. Denne slimsoppen finnes flere steder og når den blusser opp, tar den næring fra ålegraset og hindrer fotosyntese. Andre trusselfaktorer som beiting og forurensing kan også skade gresset. Klimaendringer vil blant annet øke temperaturen i havet og det vil trolig ha en negativ innvirkning på ålegras langs deler av norskekysten. Man vet at det er toleranseforskjeller mellom genetiske varianter av ålegras, men en mulig effekt av varmere vann kan være økt aktivitet av sykdomsfremkallende organismer, som for eksempel slimsoppen.
– Vern aktuelt
Mange potensielle trusselfaktorer gjør det nødvendig å vurdere tiltak for å beskytte ålegrasengene i Norge. For å ivareta dem og deres økologiske funksjon i de ulike regionene langs kysten er det en forutsetning å vite hvor de er og hvor stabile de er over tid. Mye er kartlagt, men aller viktigst er det å få mer kunnskap om utbredelsen. I noen tilfeller kan det være aktuelt å verne områder som omfatter ålegras slik det gjøres utenlands. Slike verneområder vil først og fremst verne ålegraset mot fysiske inngrep. Restaurering av ålegras er utført med vekslende suksess i USA, og er foreslått i andre lang. For å lykkes er det viktig å vite årsakene til at ålegraset er blitt borte fra en lokalitet, og dermed i hvilken grad utplanting av ålegrasplanter vil kunne lykkes. I faggrunnlaget til ålegraset legges det vekt på at mer kunnskap må hentes inn for sikre en god forvaltning av planten, skriver Direktoratet for naturforvaltning.
Fakta om ålegras (Zostera marina)
- Ålegraset er en flerårig plante. Gjennomsnittlig levetid er i Danmark funnet til å være rundt 1,5 år.
- Bladlengden hos vanlig ålegras (Zostera marina) kan variere mellom noen få desimeter og opp til over én meter (maks to meter). Bladene er mellom tre og ti millimeter brede.
- Ålegraset sprer seg både ved rotskudd vegetativt (aseksuelt) og ved frøspredning (kjønnet formering).
- Ålegras kan vokse i tidevannssonen, men mest vanlig er det å finne ålegrasenger på 0,5-1 meters dyp. Nedre voksegrense er avhengig av hvor mye lys som slipper gjennom, men på Vestlandet er ålegras registrert ned til 10 meter.
- Ålegras finnes langs hele kysten av Norge.
- Optimal temperatur for vekst er mellom 5 og 20 grader celsius.
Kilde: Faggrunnlag for ålegras (utkast til handlingsplan). Utarbeidet av Norsk institutt for vannforskning i samarbeid med Havforskningsinstituttet på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning. Koordinert av Fylkesmannen i Aust-Agder.
