Barentshavet er reint og rikt

Overvåkingsgruppen for Barentshavet og Norskehavet er nå klar med sine resultater for 2011.

Konklusjonene er at Barentshavet er svært produktivt til å være så langt nord. Den høye algeproduksjonen gir grunnlag for svært tallrike bestander av noen få fiskearter, først og fremst lodde, torsk og sild. Barentshavet huser rundt 16 millioner sjøfugl, også disse dominert av noen få arter, skriver Havforskningsinstituttet i en pressemelding.

Den varme perioden vi nå er inne i gir fortsatt grunnlag for sterke bestander av viktige fiskeslag som torsk, hyse og lodde. Lite is gir store arealer for produksjon i havet og bunnlevende fisk og dyr har gode forhold for overleving. Det er likevel noe usikkerhet om mengden mat i havet er stor nok til å fore de store bestandene og opprettholde det gode fisket. Sjøfugl har ikke nok mat, ungsild og kolmule er ikke til stede i Barentshavet og sel påvirkes av lite is.

Rapporterer på miljøstatus.no

Overvåkningsgruppens resultater er i år lagt ut på miljøstatus.no. Overvåkingsgruppen er opprettet som en del av arbeidet med oppfølging av forvaltningsplanene for Barentshavet og Norskehavet og ledes av Havforskningsinstituttet. Gruppens sekretariat ligger i Tromsø, men gruppen er bredt sammensatt med deltakere fra relevante direktorater/tilsyn, forvaltnings- og forskningsinstitusjoner.

Klima i endring

Økosystemet i Barentshavet påvirkes i betydelig grad av variasjoner i klima. Et karakteristisk trekk for Barentshavet er at klimatiske faktorer som temperatur, isforhold og oseanografi varierer betydelig fra år til år. Dette har viktige effekter på økosystemet. Havtemperaturen i Barentshavet har vist en økende trend de siste 30 årene, med et maksimum i 2006. Senere har imidlertid temperaturen avtatt noe, men den er fremdeles høyere enn langtidsgjennomsnittet de siste 30 årene. Parallelt med økningen i temperatur ble utbredelsen av havis redusert, og flere av de siste ti årene har hele Barentshavet vært isfritt om sommeren.

Positivt for fiskebestander

Torsk er en viktig toppredator i økosystemet. Den ernærer seg av et bredt spekter byttedyr og kan skifte føde alt etter kvalitet og tilgjengelighet. Lodde er et spesielt næringsrikt og foretrukket byttedyr, og torskebestanden påvirkes av svingningene i loddebestanden. Torskebestanden har økt på 2000-tallet, og ved inngangen til 2011 er mengden voksen fisk (gytebestanden) på historisk høyt nivå. Et vellykket forvaltningssamarbeid mellom Norge og Russland, har hatt en positiv effekt sammen med temperaturøkningen de siste årene som har gjort større deler av Barentshavet tilgjengelig for torsk.

Negativt for sjøfugl

Flere av sjøfuglbestandene i Barentshavet er i nedgang. De største bestandsnedgangene er observert for lomvi og krykkje, og da særlig i den sørvestre delen av området. Lenger nord og øst i området er situasjonen noe bedre. Årsakene til bestandsendringene er ukjent, men antas i alle fall for krykkje å skyldes storskala endringer i hele det nordlige Atlanterhav.

Trygg sjømat

Økosystemene i Barentshavet utsettes for forurensning som i hovedsak stammer fra kilder utenfor forvaltningsplanområdet som transporteres inn i området med luft- og havstrømmer. Torskelever viser relativt høye verdier av noen miljøgifter, som dioksiner, og dette viser at også Barentshavet kan være påvirket av menneskelig aktivitet. For torskefilet er det likevel lave verdier av kvikksølv, kadmium, bly og radioaktive stoffer. Generelt sett er nivåene av miljøgifter lave i forvaltningsplanområdet med unntak av noen stoffer i toppredatorer, og Barentshavet er for tiden et reint og rikt hav med god sjømattrygghet, opplyser Havforskningsinstituttet.