I 60 år lå værskipet «Polarfront» langt ute i Norskehavet og målte endringer i vær, vind og klima. To år etter at værskipet måtte gi seg, er det nå satt ut en klimabøye på samme sted.
Den samler inn langt på vei de samme dataene automatisk. Bøyen måler temperatur og saltholdighet, strøm fra overflaten og helt til bunns pluss målinger av klorofyll, oksygen, pH og CO2 i de øvre vannlag. Dataene som overføres via satellitt, kan følges ”live” på internett, melder Havforskningsinstituttet (HI).
– Det er et stort framskritt at vi nå daglig kan følge utvikling i dette området som ligger midt i Atlanterhavsstrømmen, sier prosjektleder Øystein Skagseth ved Havforskningsinstituttet.
Bøyen ligger i en posisjon (66°nord og 2°øst) som tar pulsen på det innstrømmende Atlanterhavsvannet.
– Dette gir oss en enestående mulighet til fortsatt å følge blant annet temperaturutviklingen på den strømmen som betyr så mye for livet i norske havområder, sier Skagseth.
Les også: Målebøye erstattar vêrskipet Polarfront 09.09.2009
Red av første stormen
Forskerne er spente på om bøyen, som er utviklet av Fugro Oceanor, klarer seg i det røffe været midt i Norskehavet.
– I alle fall klarte bøyen seg fint gjennom sin første storm, med bølgehøyder på over 12 meter” sier en fornøyd Skagseth.
Ved utgangen av 2009 avsluttet værskipet «Polarfront» målingene ved stasjon M i Norskehavet etter 60 års drift. Disse målingene omfattet både temperatur og saltholdighet samt plankton. For å følge opp denne måleserien har Havforskningsinstitutt sammen med Universitet i Bergen og Meteorologisk institutt, fått midler fra Norges forskningsråd til å utvikle en automatisk registrerende bøye i samme posisjon som stasjon M. Det er bevilget penger til drift av bøyen i tre år.
– Verdens lengste tidsserie
Ved overgang fra båt til bøye er det noen målinger instituttet mister. Spesielt er dette målinger av plankton. Imidlertid utvikles det stadig nye instrumenter og Skagseth peker på at bøyen er et utviklingsprosjekt hvor nye instrumenter kan kobles til.
Stasjon M er verdens lengste tidsserien fra dyphav, og er den eneste målestasjonen i norske farvann som observerer endringer helt fra overflaten og ned til ca 2000 meter. Endringer i klimaet er ikke nødvendigvis de samme i alle dybdelag, og stasjon M har tydelig vist dette, opplyser HI.
De siste årene har det vært en stabil temperaturøkning i de dypere vannlag (under 1200 m), mens det i de øvre lag av vannsøylen har vært langt større variasjoner. Hvordan dette vil utvikle seg blir sett på med stor interesse, og derfor er dette et målepunkt som bør opprettholdes også i framtiden, mener Havforskningsinstituttet.