Nytt fiskeatlas for Barentshavet

Del saken

Havforskningsinstituttet, PINRO og Bergen Museum har laget et nytt atlas om fisk i Barentshavet.

Navnet skjemmer ingen, og det gjelder forhåpentligvis også for halvnaken ålebrosme, blek snottfisk og paddeulke. De tre artene utgjør en liten del av Barentshavets mangfoldige fiskefauna, som nå er kartlagt i et 274 sider stort fiskeatlas. 

Atlaset er laget i et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet, det russiske søsterinstituttet PINRO og Bergen Museum, og bygger på data fra det årlige felles norsk-russiske økosystemtoktet i Barentshavet (2004–2009). Tidligere er det laget et lignende atlas for Nordsjøen, skriver Havforskningsinstituttet i en pressemelding.

Viktig økosystem

Barentshavet er ett av de 64 store marine økosystemene på jorden og et svært produktivt havområde. Verdens største bestand av torsk lever der, og i tillegg er Barentshavet oppvekstområde for norsk vårgytende sild som i en periode var den største fiskebestanden i verden.

Barentshavet deler seg i flere ulike fiskesamfunn sør og nord for Polarfronten, der det varme atlanterhavsvannet møter kjøligere arktisk vann. Dyp og temperatur er de avgjørende faktorene for hvor de ulike artene trives.

Stort artsmangfold

Artsmangfoldet i Barentshavet har økt i takt med forskningsaktiviteten. Mens den kjente russiske havforskeren Nikolai Mikhailovich Knipovich listet opp 114 Barentshav-arter i 1926, var antallet steget til over 200 ved årtusenskiftet. Til sammenligning opereres det med 257 saltvannsarter totalt i norske havområder og vel 15 800 på verdensbasis.

Selv om artene i Barentshavet relativt sett er mange, er det likevel et mindretall som dominerer. De ti mest tallrike artene utgjør 90 prosent av fangsten som dras om bord under forskningstoktene. 

Ryddejobb blant artene

Arbeidet med fiskeatlaset startet opp med en liste på 255 arter (inkludert en del underarter). Etter at et par navnemisforståelser og andre uklarheter var ryddet bort, kunne listen skrelles ned til 204 arter.

Men ryddejobben var ikke ferdig med det. 34 arter, så mye som 17 prosent av listen, var usikre og trengte nærmere bekreftelse. Blant annet ble det, etter grundige morfologiske og genetiske undersøkelser, påvist at to nokså forskjellig utseende arter av vortekjeks egentlig dreide seg om én art. Også paddeulke og krokulke ble redusert fra to arter til én. I stedet for ulike arter, er det snakk om variasjoner som hovedsaklig er knyttet til fiskens størrelse.

Snottfisken, som har fått sitt treffende navn på grunn av den slimaktige konsistensen, byr også på utfordringer. Fisken er så lealaus at den endrer utseende bare ved lett berøring. En russisk spesialist som baserer seg på morfologiske undersøkelser, hevder det finnes 6 arter snottfisk i Barentshavet. Det norske miljøet har tatt i bruk genetisk metode og heller mot at tallet er 2.

Uløste taksonomiske oppgaver finner en også blant ålebrosmene, en artsrik gruppe i fiskefaunaen i Barentshavet. Ålebrosmer kan være forholdsvis lett å artsbestemme når de er voksne, men det er ofte nesten umulig å skille mellom de ulike artene når det er snakk om unge individ.

Ikke et statisk dokument

Utover den rent forskingsmessige interessen, har fiskeatlaset også et juridisk aspekt. Norge har underskrevet konvensjonen om biologisk mangfold, der vi forplikter oss til å ta vare på biomangfoldet til lands og til vanns. Havressursloven pålegger oss også et større ansvar for å forstå og forvalte havet i et bredere, bærekraftig perspektiv. Håndheving av konvensjonen og havressursloven krever at vi faktisk vet hvilke marine arter som finnes i havområdene våre, hvor de finnes og hvor mye som finnes av dem. Først når denne kunnskapen er på plass kan en begynne å registrere eventuelle endringer i det biologiske mangfoldet.

I fiskeatlas for Barentshavet er eksisterende kunnskap kvalitetssikret og systematisert og mange kunnskapshull er tettet igjen. Atlaset er imidlertid ikke noe statisk dokument. Etter hvert som vi lærer mer om artsmangfoldet i Barentshavet vil atlaset bli revidert, opplyser Havforskningsinstituttet.

Per i dag er atlaset et nyttig hjelpemiddel for forvaltning, forskere og fiskeinteresserte som vil gjøre et dypdykk blant vanlige og mindre vanlige arter i Barentshavet. 

Last ned
•  Atlas of the Barents Sea Fishes (Pdf 86.2 Mb)