Tvekjønnet sild i Lindåspollen

Tvekjønnet sild: Hunndelen (rød) og hanndelen hos hermafroditten fra Lindåspollen er smeltet sammen.  Foto: Jan de Lange / Havforskningsinstituttet

Havforskningsinstituttet har funnet en tvekjønnet sild (hermafroditt) i Lindåspollen i Hordaland.

Silden dukket først opp på disken til tekniker Jan de Lange på Havforskningsinstituttet i Bergen. Han har tatt prøver fra over 100 000 sild i sin 36-årige karriere på instituttet, men aldri tidligere registrert en ekte hermafroditt (med både mannlige og kvinnelige forplantningsorgan) hos sild, melder Havforskningsinstituttet.

Sjelden sild

Forsker Aril Slotte klør seg også i hodet. Hermafroditisme forekommer nå og da i dyreverden, men han har ikke støtt på fenomenet hos sild.

– Fisk med begge kjønn samtidig er uvanlig, men det er relativt vanlig med det som kalles sekvensiell hermafroditisme, det vil si at fisken skifter kjønn underveis i livet. Hos oss er kanskje overgangen fra rødnebb (hunn) til blåstål (hann) det vanligste eksempelet, forteller han.

Gyting

Stimfisken sild har normalt ikke problem med å finne en far, eventuelt mor til sine barn. Stimene kan telle flere millioner individ, og består vanligvis av halvparten av hvert kjønn. Om våren er det stor gyteaktivitet langs norskekysten.

– Millioner av tonn sild trenger seg sammen og utfolder seg i heftige aktiviteter over utvalgte gytegrunner, forteller Slotte.

– En tilfeldighet

Forplantningsorganene hos fisk kalles gonader – en samlebetegnelse for mannlige og kvinnelige kjønnskjertler. Hos hermafroditten fra Lindåspollen var hanndelen og hunndelen av gonadene smeltet sammen. Hanndelene var gyteklar, mens hunndelene lå litt etter i syklusen.

– At denne silda er utstyrt som både hunn og hann er nok en ren tilfeldighet. Men funnet åpner opp for litt artige spekulasjoner om sildas befruktningsstrategi. Silda har flere muligheter: Den kan sjekke opp begge kjønn eller ha det gøy med seg selv, sier Slotte.

Ekte lindåssild

Silda ble tatt i garn under et forskningstokt tidligere i år. den var 27 centimeter lang og utvendig så den ut som silder flest. Sildeprøvene inngår i en større studie på ulike sildepopulasjoner langs kysten. Etter alt å dømme er hermafroditten en lokal lindåssild, og ingen gjest fra mer urbane kyststrøk, tror forskerne.