Den norske fiskeflåten hadde i 2010 en økning i driftsinntektene på 1,7 milliarder kroner sammenliknet med 2009. Driftsmarginen var på 16 prosent, en økning fra 13 prosent i 2009.
Selv om driftsmarginen tidvis har variert mye fra år til år, viser den langsiktige trenden en positiv utvikling. Den langsiktige trenden viser at driftsmarginen for fiskeflåten var over tre ganger så høy i 2010 som i 1980, skriver Fiskeridirektoratet i en pressemelding.
Det økonomiske resultatet varierer naturlig nok mellom flåtegruppene og også mellom fartøy innad i den enkelte flåtegruppen. Havfiskeflåten hadde en positiv utvikling i driftsmargin, mens driftsmarginen ble redusert for kystfiskeflåten. Ringnotflåten hadde et nytt godt år.
Nok et bra år for ringnot
Ringnotflåten økte i 2010 de gjennomsnittlige driftsinntektene med 23 prosent sammenliknet med 2009. Gjennomsnittlige driftskostnader økte samtidig med kun 13 prosent, noe som førte til at ringnotflåten i 2010 endte med en gjennomsnittlig driftsmargin på 28 prosent.
Driftsmarginen var i 2009 på 21 prosent. Med unntak av et par år har ringnotflåten siden årtusenskiftet oppnådd en driftsmargin på over 20 prosent.
Etter noen år med negativ driftsmargin på begynnelsen og midten av 2000‐tallet, har også de
pelagiske trålerne hatt en positiv utvikling i driftsmarginen. I 2010 endte denne gruppen med
en driftsmargin på 23 prosent.
Sild og makrell er de viktigste fiskeslagene for den pelagiske flåten. Oppbygningen av bestanden av norsk vårgytende sild etter kollapsen i slutten av 1960‐årene har tatt tid, men er nå i god forfatning. Makrellkvoten har økt betydelig fra 2008. Gjennomsnittsprisen for sild har økt fra 2009 til 2010, mens prisen for makrell har holdt seg på samme nivå som i 2009.
For havfiskegruppene ”Konvensjonelle havfiskefartøy” og ”Torske‐/reketrålere” (bunnfiskerier) økte også driftsmarginen i 2010 sammenliknet med 2009.
Bedre lønnsomhet for havfiskefartøy
Med unntak av år 2000 har havfiskeflåten siden 1998 hatt en høyere driftsmargin enn kystfiskeflåten. Selv om svingningene i driftsmargin ser ut til å være noe høyere i havfiskeflåten enn i kystfiskeflåten, har utviklingen siden 2000 gått i samme retning for begge gruppene. I 2010 økte imidlertid driftsmarginen for havfiskeflåten, mens kystfiskeflåten fikk en lavere driftsmargin enn i foregående år.
Positiv utvikling i driftsmargin
Totale driftsinntekter for fiskeflåten var i 2010 12,7 milliarder kroner. Ser en på driftsinntektene justert for prisutvikling hadde driftsinntektene en synkende trend på 1980‐tallet. I løpet av 1990‐tallet snudde trenden og driftsinntektene nådde et foreløpig toppunkt i 1998. Målt i 2010‐kroner har driftsinntektene siden holdt seg på omtrent samme nivå, og de har samtidig igjen kommet seg opp fra det nivået de hadde i 1990. 2010 markerer et foreløpig nytt toppunkt for driftsinntektene i perioden.
Driftsmarginen var i 2010 på 16 prosent, en økning fra 13 prosent i 2009. Selv om driftsmarginen tidvis har variert mye fra ett år til det neste, viser den langsiktige trenden en positiv utvikling. Legger en den langsiktige trenden til grunn var driftsmarginen for fiskeflåten over tre ganger så høy i 2010 som i 1980.
De underliggende årsakene til den positive utviklingen i lønnsomhet i perioden er flere. Tre av våre viktigste bestander er i langt bedre forfatning nå enn i 1990 (norsk vårgytende sild, nordøstarktisk torsk og nordøstarktisk sei). Samtidig har antall fiskefartøy blitt redusert og dette har bidratt til reduserte kostnader og økt produktivitet.
