Bind 195 i serien «Moderne kinesisk-norsk tegnordbok» omhandler fisketerminologi og har nå kommet ut i en større og revidert utgave.
– Annen utgave av bind 195 er på 206 sider og er et forsøk på å nærme seg en komplett beskrivelse av alle kinesiske tegn for fisk som inngår i moderne taksonomi, opplyser fagredaktør Ingar Holst til fisk.no.
Utgiver av tegnordboken er Ingar Holst Publishing Co. i Shanghai, med Ingar Cloimages Holst som fagredaktør for sinologi, og Leif Asbjørn Vøllestad som fagredaktør for fiskebiologi. Ingar Cloimages Holst er leder for Avdeling for semantikk ved The Ahlefeldt-Holst Center i Shanghai, hvor han har vært bosatt i snart 10 år, mens Leif Asbjørn Vøllestad er professor i fiskebiologi ved Universitetet i Oslo.
– Navn på alle fiskearter
– Boken inneholder navn på alle arter i norske og kinesiske farvann, samt alle ordens- og familiebetegnelser i gjeldende taksonomi på kinesisk, latin og norsk som skrives med kinesiske tegn som har radikal 195 i Kangxiparadigmet, forteller Holst.
En radikal er et grafisk element som en av i alt 214 røtter (radikaler) i Kangxi-paradigmet, som har navn etter Kangxiordboken som utkom i 1716 under Qing-dynastiet, og hvor radikal 195 er den kinesiske radikalen der langt de fleste fisketegnene havner. Kinesiske tegn for sild, makrell og så videre, inneholder også radikal 195 (rottegnet for fiskeord) i en eller annen form.
Fisketaksonomi betyr klassifisering og systematisering av fisk og nummereringen av bind 195 i serien Moderne kinesisk-norsk tegnordbok, referer seg til at boken omhandler radikal 195 i Kangxiordboken.
I ordboken har Holst og Vøllestad satt navn på mange arter som tidligere ikke hadde norske navn. Mer om dette kan leses i forordet til kapittel 195, sidene 6 til 15.
Bind 195 av ordboken ble første gang utgitt i 2003, men publikasjonsløsningene den gang krevde blant annet spesialtilpassede fonter, noe som gjorde verket mindre tilgjengelig. Annen utgave av boken foreligger nå derimot i pdf-format, som er en utbredt standard.
Boken er utgitt med støtte fra Eksportutvalget for fisk og Microsoft Norge AS, og kan for ikke-kommersielle formål lastes ned gratis fra: http://fisk.holst.no/
– En del av et «mammutprosjekt»
– Kapittel 195 er en av i alt 214 bøker i serien «Moderne kinesisk-norsk tegnordbok», som er et mammutprosjekt som antageligvis ingen av oss vil leve lenge nok til å rekke å se blir fullstendig ferdig, forteller Holst.
Et annet stort bind i denne serien er kapittel 196, som inneholder kinesiske tegn for fugl. Tredje utgave av bind 196 ble utgitt i 2010 og kan lastes ned fra: http://fugl.holst.no/
– Foreløpig er det bare bind 195 og 196 som har kommet ut i denne serien, men vi utgir nye bind så fort vi har midler til det, forteller Holst, som legger til at han siden 1995 har mast på Kulturdepartementet om midler til prosjektet, uten resultat.
Tips: Hvis du laster kapitlene 195 og 196 over på en iPad2, kan du knipe og utvide skjermbildet med to fingre. Da er det lettere å se en del av de kinesiske tegnene som har veldig mange streker.
Artsspesifikt versus kjernebegrep
Holst forteller at mange kjernebegreper feilaktig har blitt oversatt artsspesifikt i andre ordbøker.
– Vi konsentrerer oss i første rekke om å ferdigstille de kapitlene som inneholder zoologisk taksonomi. Grunnen til at den zoologiske taksonomien er gitt prioritet, er den totale forvirring og den meget høye feilprosenten som finnes i nesten samtlige andre ordbøker fra kinesisk til indoeuropeiske språk, når det gjelder forståelsen av semantikken til kinesiske tegn som er zoologiske taksoner, sier Holst.
– Fisketaksonomien er ikke i så utpreget grad preget av feiltolkninger som fugletaksonomi, men de finnes likevel, forteller Holst til fisk.no.
– La oss ta et så grunnleggende tegn som tegnet for «sild», fortsetter Holst. - Her ser du at Kunnskapsforlaget oversetter dette kjernebegrepet artsspesifikt (side 271) til «stillehavssild». Vi oversetter det riktig (side 126) til «sild», fastslår Holst.
Ordnet etter semantisk preponderans
For å forstå når et kinesisk zoologisk takson skal oversettes artsspesifikt og når det derimot dreier seg om et kjernebegrep, må hele taksonomien som dette begrepet og tegnet inngår i, sees i en sammenheng.
– Her kommer vi til et annet problem, Kunnskapsforlaget og de langt fleste ordbøker fra kinesisk til indoeuropeiske språk ordner indekstegnene etter uttale. I vår ordboksserie er tegnene ordnet etter semantisk preponderans innen hver grafiske radikal, forteller Holst til fisk.no.
Semantikk har å gjøre med ordenes betydning (i dette tilfellet tegnenes betydning), mens preponderans (engelsk: preponderance) er et uttrykk for hva som veier mest, det vil si hva som er mest fremherskende.
Det å ordne tegnene etter semantisk preponderans, vil si at sammensatte ord som består av flere tegn, indekseres etter det tegnet som blir modifisert av de andre tegnene. Dette i motsetning til at sammensatte ord som består av flere tegn, indekseres etter uttalen i alfabetisk rekkefølge av det første tegnet i ordet. For utfyllende forklaring av begrepet semantisk preponderans, viser Holst til forordet til kapittel 196 om fugl, sidene 8 til 12 (se lenke ovenfor).
– Der tar vi utgangspunkt i tegnene for rovfugl, men dette prinsippet er universelt og kan formuleres slik: Kinesiske biologiske taksoner kan best forstås ved å betrakte tegnene i sin semantisk preponderante sammenheng, forklarer Holst.
Han mener at mange sinologer ikke har forstått viktigheten av semantisk preponderans som indekseringsprinsipp, og kommer med en korreks til Kunnskapsforlaget.
– Hadde de forstått det, hadde de ikke indeksert sine utgivelser alfabetisk, fastslår Holst, som viser til at Kunnskapsforlagets redaksjon bommer på forklaringer av veldig sentrale zoologiske begreper, som «sild», «ørn» og «hauk».
