Sjøfugl tas i bifangst

Mellom ti og tolv tusen sjøfugl dør årlig som følge av garn- og linefiske, viser en foreløpig rapport som NINA har laget på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning.

Arbeidet med rapporten har hatt som målsetning å få mer kunnskap om omfanget av bifangst av sjøfugl i det norske kystfisket med garn og line. Resultatene skal brukes til å sortere ut de fiskerier en bør ha fokus på i det videre kartleggingsarbeidet av bifangst, fremgår det av en pressemelding fra Direktoratet for naturforvaltning (DN).

Rapporten konkluderer med at det årlig omkom 10.000 – 12.000 sjøfugl i 2009 og 2010 i de fiskeriene som er kartlagt. Sjøfugl som havhest, skarver, teist, lunde og alke dominerer. NINA fant forholdsvis høye nivåer av bifangst i primært rognkjeks- og blåkveitefiske. Det er særlig teist og havhest som er berørt.

Datamaterialet er imidlertid begrenset og usikkerheten er derfor stor. Det er et betydelig potensial for skadelige effekter dersom bifangst rammer voksne individer av fastlandsbestander av eksempelvis havhest. Økt voksendødelighet for rødlisteartene teist og havhest kan bidra til bestandsnedgang, frykter DN.

– Vi ser en kraftig tilbakegang for mange sjøfuglarter de siste årene, men vet for lite om årsaken. Sjøfugl er svært sårbare for selv en liten økning i voksendødelighet, og vi vet at bifangst i fiskeriene utgjør en trussel. Denne rapporten viser at vi må følge opp bifangstproblematikken, og er et godt utgangspunkt for videre kartlegging, sier Janne Sollie, direktør i direktoratet for naturforvaltning.

Internasjonalt initiativ

På verdensbasis finner vi de mest alvorlige konsekvensene av bifangst av sjøfugl i linefiske på den sørlige halvkule der bifangst framstår som den største trusselfaktoren for de 17 av totalt 22 albatrossarter som er utrydningstruet.

Miljøverndepartementet og Direktoratet for naturforvaltning var forrige uke vertskap for et partsmøte for FN-konvensjonen for trekkende arter, Bonnkonvensjonen. En del trekkende arter, spesielt sjøfugl, sjøpattedyr, haier og skilpadder kan bli tatt som bifangst. For en del av disse artene regnes bifangsten som en stor trussel internasjonalt. På møtet ble det vedtatt en resolusjon hvor medlemslandene forplikter seg til å kartlegge og sette i verk tiltak mot bifangst i sine farvann.

Nettopp et slikt arbeid er på gang i Norge, og NINA-rapporten er en del av dette. I stortingsmelding 10 (2010-2011) heter det blant annet at «Regjeringen vil kartlegge omfanget av bifangst av sjøfugl i fiskeriene [og] teknikker og teknologiske løsninger for å redusere bifangst av sjøfugl i fiskeriene og omfanget av bruken av disse».

– Det er gledelig at fiskerinæring og fiskeriforvaltning anerkjenner problemet og virker å være villige til å gjøre noe med det. Uten dem kommer vi ingen vei, sier Sollie.

– Svært sårbare

Med en rekke sjøfuglarter som er oppført på Norsk rødliste for truede arter blant annet på grunn av kraftig bestandsnedgang er de ekstra sårbare for økt dødelighet ved bifangst. Især for havhest vil dette kunne ha svært negative effekter hvis fastlandsbestanden rammes. Også for teist vil bifangst kunne bidra til negativ bestandsutvikling, om enn i mindre grad enn hos havhest. Antagelig er det i stor grad kun lokale fugler som blir drept. Begge disse artene er oppført på Norsk Rødliste (2010), noe som forsterker behovet for oppfølging av disse to fiskeriene, mener DN.

Sjøfuglene særpreges av sein kjønnsmodning, høy levealder og lav evne til å reprodusere seg. Mange sjøfugler blir først kjønnsmodne i 5-10 årsalderen og legger bare ett egg i året. Mange sjøfuglarter kan dermed ikke tilpasse kullstørrelsen i forhold til fødetilgang, noe som gjør at det vil ta lengre tid for en populasjon å ta seg opp igjen etter en kraftig reduksjon. Derfor vil faktorer som bidrar til økt voksendødelighet kunne få mye større effekt på en populasjon enn tap av ungfugler.

Les også: Advarer mot oljeboring nær kysten 03.12.2011
Les også: Setter søkelys på truet sjøfugl 14.11.2011

Alkeslag

Av og til opplever vi såkalte «alkeslag», som er større enkeltepisoder av bifangst. Disse skjer antagelig når lodda kommer inn på grunt vann for å gyte og både torsk og sjøfugl beiter på lodderogna. Siden lomvi, som er kritisk truet på fastlandet, er svært utsatt for denne typen episodiske hendelser, er det viktig å få kunnskap om hvor ofte de skjer og hvordan vi kan hindre slike hendelser i framtiden.

Det blir også tatt en del fugl i garnfiske og linefiske etter torsk og torskartet fisk. Begge disse fiskeriene er svært store og selv om bifangstraten er lav gjør den relativt store fangstinnsatsen at en bør være oppmerksom. Det jobbes med å få på plass en overvåking blant annet gjennom Fiskeridirektoratets Overvåkingstjeneste. Her kan det nevnes at Fiskeridirektoratet fra 2011 har innført pliktig rapportering av bifangst av sjøfugl, på linje med bifangst av sjøpattedyr for alle fartøy. Dette kombinert med at det også er innført pliktig posisjoneringssystem for fartøy på 15 meter eller større, kan bidra til at det vil komme inn mer data på bifangst av sjøfugl, påpeker DN.

Anbefalinger

Her er noen tiltak som anbefales i rapporten, for å møte problemet med bifangst:

  • For rognkjeksfiske med garn og blåkveitefiske med line kan det være aktuelt med mer innsamling av data om bifangst
  • For blåkveitefiske kan det være snakk om å innføre økt bruk av liner som synker raskere og eventuelt også mer bruk av fugleskremme
  • Det er behov for mer kunnskap om episodiske hendelser med stort omgang av bifangst (alkeslag)
  • Det bør samles inn systematiske data for autolinefisket noe som kan gjøres gjennom den havgående referanseflåten, gjennom Overvåkingstjenesten for fiskefelt i Fiskeridirektoratet og gjennom egne observatører om bord på fartøy