- Island opptrer ikke som ansvarlig kyststat

Del saken

Kommentar: Direktør i Fiskebåtredernes Forbund, Audun Maråk, går hardt ut mot Island.

Daglig leder av den islandske fiskebåtrederorganisasjonen LIU, Fridrik J. Arngrimsson forsvarer i et leserinnlegg i fiskeripressen det islandske makrellfisket. Direktør i Fiskebåtredernes Forbund, Audun Maråk, skriver i en kommentar at Island ikke opptrer som en ansvarlig kyststat. 


- Island opptrer ikke som ansvarlig kyststat

Av Audun Maråk, adm.dir. i Fiskebåtredernes Forbund

Makrellbestanden har i flere tiår blitt forvaltet av kyststatene EU, Færøyene og Norge. Disse kyststatene har forvaltet bestanden bærekraftig og innenfor anbefalte kvoter. I tillegg har NEAFC et forvaltningsansvar i internasjonalt farvann, der det er fastsatt en egen kvote.

Kyststatene, sammen med NEAFC, har utnyttet bestanden fullt ut ved å fiske de fastsatte kvotene. Island har i praksis ikke fisket makrell før i 2008, da deler av bestanden vandret inn i islandske farvaNn en kort periode.

- Brudd på internasjonal lov og forvaltningsprinsipper

Arngrimson mener at det gir Island en rett til å fiske så mye makrell de vil og makter. Islandske myndigheter har i tillegg uttalt at de gjør som de vil i islandske farvaNn. Tenk om alle skulle gjøre som Island. Jeg vil hevde at islandsk opptreden er et brudd på internasjonal lov og forvaltningsprinsipper. Det er derfor betimelig å kalle det islandske makrellfiske et IUU-fiske.

- Melder seg ut

Arngrimson har rett i at Island ikke er bundet av NEAFC, fordi de har reservert seg mot flertallsvedtakene i makrellforvaltningen. Reservasjonen er et godt bilde på hvordan Island opptrer i internasjonal sammenheng, de melder seg ut om de ikke får det som de vil. Her kan det også påpekes at Russland, som har drevet makrellfiske i internasjonalt farvann i en årrekke, har akseptert å trappe ned sitt makrellfiske i internasjonalt farvatn, men ikke nykommeren Island som har reservert seg fra NEAFC- reguleringen.

Skiftet argumentasjon

Island sa de ikke drev et direkte fiske etter makrell, og at makrellen var uunngålig bifangst i sildefiske. Hvorfor gjorde Island det? Jo, fordi de visste at de ikke hadde saklige og legitime argumenter som skulle tilsi at de fisket store kvanta makrell. Kyststatene tok islendingene med buksene nede i et felles møte i London, og Island skifter nå argumentasjon.

Fremmedart i islandske farvann

Makrellbestanden, er ifølge det islanske havforskningsinstituttet, en fremmedart i islandske farvann. Deler av bestanden har de siste par årene vært fangstbar i islandsk sone en kort periode av året. Island har i praksis tillatt et fritt og uregulert fiske, noe som Arngrimsson mener bør fortsette. Hvorvidt bestanden også i årene som kommer vil vandre innom islanske farvann, er usikkert. Det beror på bestandens størrelse, tempratur og beiteforhold. Kyststatene har etterlyst bedre forskningsdata før en konkluderer om hvorvidt Island bør inviteres som kyststat. Så langt foreligger ikke tilstrekkelige vitenskapelig data, og Island har heller ikke presentert data av vitenskapelig karakter.

- Meningsløst

Island bruker som argument at Island har fisket 112 000 tonn i sitt frie fiske. Det blir helt meningsløst. Til sammenligning kan Norge lett fiske 1 million tonn i et fritt fiske. Vi fisket bare 130 000 tonn i 2008, fordi vi sammen med de andre kyststatene fisker forsvarlig og innenfor den anbefalte totalkvoten.

- Frekkhetens nådegave

Arngrimsson spør om EU og Norge drev IUU-fiske på makrell og sild. Islendinger har frekkhetens nådegave. Det skulle være nok å minne om islandsk opptreden i Barentshavet, der de gjennom et uregulert fiske i Smutthullet truet til seg torskekvoter. Kyststatene har lykkes med å forvalte makrellen bærekraftig, og bestanden er nå i vekst. Når det gjelder norsk vårgytende sild minner jeg på at en internasjonal forskergruppe fastslo at 90 prosent av silda var norsk, Norge måtte ta ansvar og har 60 prosent av sildekvoten. Et av landene som ikke tok ansvar var Island.

- Prøver å fiske seg til kvoteandeler

Til slutt, Island forsøker nå som tidligere å fiske seg til høye kvoteandeler. De gjentar suksesshistoriene på torsk, reke, sild og kolmule. Der de gjennom fritt fiske klarte å ”true” til seg høyere kvoteandeler enn de saklig sett skulle hatt. De vet at makrellens sonetilhørighet vil gi dem en svært liten andel dersom de inviteres med som kyststat når bestanden skal fordeles i fremtiden, derfor prøver de å presse seg til større kvoteandeler gjennom et fritt fiske. De prøvde lenge å gjemme seg bak at makrellen var uunngålig bifangst i sildefiske. De ble avkledd, ettersom vi kunne dokumentere at de jaktet på makrellen, ikke silda. De vet også at det er usikkert om deler av bestanden vil fortsette å vandre innom islansk sone. De vet at det islandske fisket rammer makrellbestanden, de tradisjonelle kyststatene og fiskere som historisk har beskattet makrell. Island vet også at de har hastverk med å få løst saken slik at makrellen ikke vanskeliggjør kommende EU-forhandlinger.

- Ikke ansvarlig kyststat

En kan opptre lovlig, og like fullt opptre uetisk, uansvarlig og umoralsk, og det er det som kjennetegner Island i denne saken. Island opptrer ikke som en ansvarlig kyststat.