- Praktisk politikk uthuler målsettingen

Del saken

Fiskebåtredernes Forbund mener at Fiskeri- og kystdepartementet gjennom flere år har ført en politikk som delvis har uthulet målsettingen om en fiskereid flåte.

- Fiskebåt konstaterer at Fiskeri- og kystdepartementet gjennom flere år har ført en politikk som delvis har uthulet målsettingen om en fiskereid flåte, med utstrakt bruk av dispensasjoner fra hovedregelen og bruk av leveringsplikt, uttaler Fiskebåtredernes Forbund (Fiskebåt) på sin hjemmeside.

Dersom det fortsatt skal være en målsetting å stimulere til en fiskereid fiskeflåte, så er det nødvendig med en grundig gjennomgang av dagens eierskapsbestemmelser i deltakerloven, mener Fiskebåt.

Synspunktene kommer fram i en høringsuttalelse til Fiskeri- og kystdepartementet om foreslåtte endringer i deltakerlov. fiskeriforbudslov om havressutrslov.

Aktivitetskravet

Fiskeri- og kystdepartementet viser i høringsnotatet til at en fiskereid flåte er et bærende prinsipp i norsk fiskeripolitikk, og at dette prinsippet er nedfelt i deltakerloven § 6. Bestemmelsens første ledd setter som vilkår for ervervstillatelse at fartøyeier har drevet ervervsmessig fiske på eller med norsk fartøy i minst tre av de siste fem år og fortsatt er knyttet til fiske- og fangstyrket (aktivitetskravet).

Kravet om at fisket må ha vært på eller med norsk fiskefartøy innebærer at aktivitetskravet kan oppfylles både ved å delta i arbeidet om bord på fartøy, eller ved å drive fiskebåtrederi fra land. Personer som oppfyller aktivitetskravet ved virksomhet fra land betegnes gjerne som ”administrerende reder”. Fiskeri- og kystdepartementet viser til at hvorvidt en person oppfyller aktivitetskravet ved slik virksomhet blir avgjort etter en konkret vurdering, hvor det legges vekt på den enkelte eiers nærhet til driften av fartøyet og utøvelsen av fiske. Det er et krav at vedkommendes hovedaktivitet er drift av fiskebåtrederi.

Ervervstillatelse

For foretak som søker ervervstillatelse, oppstilles krav om majoritetseierskap av aktive fiskere, jf. deltakerloven § 6 annet ledd. Majoritetskravet innebærer at selskaper og sammenslutninger bare kan gis ervervstillatelse dersom personer som oppfyller aktivitetskravet innehar mer enn 50 prosent av eierinteressene. Videre stilles det krav om at majoritetseier også faktisk har tilsvarende kontroll over virksomheten.

Fiskeri- og kystdepartementet skriver at det for forvaltningen sjelden er problematisk å vurdere om enkeltpersoner eller enmannsforetak fyller aktivitetskravet i § 6 første og annet ledd. Når det gjelder foretak som består av flere eiere, for eksempel aksjonærer, kan det imidlertid i enkelte tilfeller være usikkert om majoritetseier som er aktiv fisker, faktisk har kontroll over virksomheten. I slike tilfeller er det avgjørende for forvaltningen å finne ut om eierforholdet er reelt eller proforma. Dersom eierskapet er reelt, vil det også være et spørsmål om majoritetseier har tilsvarende kontroll over selskapet.

Kontroll

Fiskerimyndighetene har utarbeidet instrukser og retningslinjer for hvordan man kan kontrollere om de vilkår loven stiller er oppfylt. I de tilfellene hvor fiskerimyndighetene er i tvil om eierskapet er reelt, blir det bedt om nærmere dokumentasjon, for eksempel framleggelse av aksjonæravtaler og vedtekter, eller det kreves at partene underskriver en erklæring om at de opplyste forhold også er de reelle.

Departementet peker på at det likevel kan forekomme underhåndsavtaler der fiskeren frasier seg den reelle styringsretten. Slike avtaler kan det være en utfordring for forvaltningen å avdekke.

Kvalifisert flertall?

Av slike grunner, og fordi et mindretall på mellom 33 prosent og 49 prosent kan begrense flertallets styringsmuligheter i selskapet, viser departementet til at det har vært reist spørsmål ved om det bør kreves et kvalifisert flertall av aktive fiskere for å få ervervstillatelse. Departementet konkluderer med at lovens prinsipper og formål bør kunne oppnås uten å forhøye dagens krav om at aktive fiskere må eie mer enn 50 prosent av et selskap eller en sammenslutning for å få ervervstillatelse.

- Uthuler målsettingen

I Soria Moria erklæringen er det slått fast at Regjeringen er opptatt av å beholde en variert eierstruktur i fiskeflåten, og at det er viktig å ta vare på lokalt forankrede selskaper.

- Fiskebåtredernes Forbund konstaterer imidlertid at Fiskeri- og kystdepartementet gjennom flere år har ført en politikk som delvis har uthulet målsettingen om en fiskereid flåte, med utstrakt bruk av dispensasjoner fra hovedregelen og bruk av leveringsplikt, uttaler Fiskebåt.

Det har blitt færre fiskereide fartøy, færre enbåtsrederier og større enheter. Hvorvidt dagens deltakerlov har bidratt til denne utviklingen, eller hindret en enda sterkere konsentrasjon, er det ikke lett å gi et entydig svar på. Den generelle utviklingen går ubønnhørlig mot færre og større enheter, skriver Fiskebåt.

- Utfordringer for familierederier

Fiskebåtredernes Forbund registrerer at med de verdier som er knyttet til et moderne fiskefartøy med kvoterettigheter, så opplever stadig flere familierederier betydelige utfordringer når det gjelder å videreføre driften i familien. Spesielt oppstår det store utfordringer knyttet til generasjonsskifter. Forbundet ser samtidig at det som fremstår som en god løsning for enkelte rederier, ikke vil være det for andre rederier.

- Eierskapsbestemmelsene bør gjennomgås

Fiskebåtredernes Forbund mener at dersom det fortsatt skal være en målsetting å stimulere til en fiskereid fiskeflåte, så er det nødvendig med en grundig gjennomgang av dagens eierskapsbestemmelser i deltakerloven. Fiskebåtredernes Forbund konstaterer at det synes like nærliggende å diskutere en liberalisering av deltakerlovens bestemmelser om eierskap, som en innstramming.

- Fiskebåtredernes Forbund vil oppfordre Fiskeri- og kystdepartementet til å ta initiativ til en ny og bred gjennomgang av deltakerlovens bestemmelser om eierskap til fiskefartøy, uttaler Fiskebåtredernes Forbund.