Fiskeridirektoratets innspill til Hav21» fokuserer på fortsatt verdiskaping gjennom miljømessig bærekraftig bruk av havet.
Fiskeridirektoratets har gitt sitt innspill til regjeringens forskningsstrategi for god forvaltning av det marine miljøet og næringsutvikling basert på bærekraftige forvaltningsprinsipper – «Hav21».
Fiskeridirektoratet skal gjennom sin sektorforvaltning bidra til verdiskaping basert på en samfunnsmessig effektiv og miljømessig bærekraftig utnytting av marine ressurser og av areal knyttet til sjømatproduksjon.
– Effektiv og bærekraftig utnytting kan da være passende stikkord eller grov avgrensning for den type forskning som er spesifikt relevant for Fiskeridirektoratet og som er det vi vil vektlegge i dette innspillet, skriver direktoratet i sitt innspill.
Fiskeridirektoratet har i sitt innspill og ut fra direktoratets virksomhetsområder, i all hovedsak avgrenset seg til hva som skjer med fisken/råvaren frem til den har nådd mottaksanlegget, selv om en effektiv og bærekraftig utnytting av marine ressurser og areal, i prinsippet omfatter hele verdikjeden fra primærproduksjon i havet/yngelproduksjon i oppdrett, frem til sjømaten/produktet møter sluttbrukeren i markedet.
Les også: Ønsker innspill til sjømatmeldingen 06.02.2012
Les også: – HAV21 ønsker innspill i full bredde 23.01.2012
Kort- og langsiktige forskningsbehov
I tillegg til ulike typer anvendt forskning er forvaltningen helt avhengig av grunnleggende kunnskap om miljø‐ og økosystemsammenhenger. Skillet mellom grunnforskning og anvendt forskning er derfor ikke spesielt vesentlig ut fra et generelt forvaltningsperspektiv, men vil selvsagt være viktig avhengig av hvilket tidsperspektiv en legger til grunn med hensyn til når ny kunnskap kan komme til anvendelse, mener Fiskeridirektoratet.
– Det er således viktig at Hav21 både har forvaltningens kort‐ og langsiktige forskningsbehov for øye. Vi vil legge til grunn at den grunnleggende kunnskapsproduksjonen vil måtte være en kontinuerlig prosess og at Hav21 i den forstand ikke bør ha et fastspikret tidsperspektiv, skriver direktoratet i innspillet.
Fellesressurser og interessemotsetninger
Det vil i mange tilfeller være tematiske sammenfall mellom forskning for forvaltning og forskning for fiskeri, havbruk og mat.
– Hva som er en samfunnsmessig effektiv og miljømessig bærekraftig utnyttelse er imidlertid ikke i ett og alt sammenfallende med hva som for den enkelte aktør er bedriftsøkonomisk lønnsomt når man ikke må ta hensyn til eksterne effekter av virksomheten, påpeker Fiskeridirektoratet.
– Fiskeri‐ og havbruksnæringen er jo nettopp en næring med spesielt store slike eksterne effekter fordi man utnytter fellesressurser, i tillegg til at virksomheten kan ha negative miljøeffekter, utdyper direktoratet.
Næringens særegne eksterne effekter er først og fremst knyttet til primærleddene fangst og oppdrett av fisk.
Fornybar biologisk produksjon
Et annet særlig kjennetegn ved næringen, er at den er basert på fornybar biologisk produksjon som langt på vei er grunnleggende avhengig av et rent og rikt hav. Denne avhengigheten skiller denne næringen fra andre næringer som utnytter hav og sjøareal (olje/gass, skipsfart etc.)
– Disse perspektivene vil derfor måtte sette et særlig preg på forskningsinnsatsen innen sektoren, og da ikke minst den forvaltningsrettede forskningen, fremholder direktoratet.
– Den overordnede visjonen blir verdiskaping gjennom miljømessig bærekraftig bruk, fastslår Fiskeridirektoratet.
Forskningsbehov
Med dette som utgangspunkt, har Fiskeridirektoratet i brevet skissert og listet opp det direktoratet mener er forvaltningens forskningsbehov. Listen inneholder følgende hovedpunkter:
Økosystemsammenhenger, bunnhabitat, optimalt beskatningsnivå, optimalt beskatningsmønster, etisk fangst og avliving, genetiske effekter av fiske, forbedret ressurskontroll, reduserte klimagassutslipp, forurensning og forsøpling, støy i marint miljø, strømkatalog, oppdrettslokaliteters produksjonspotensial, fiskevelferd, lus og sykdomsbekjempelse, rømming, andre effekter av rømming på det ytre miljø, teknologiutvikling oppdrett, konkurrerende bruk av hav og kystområder, samt følgeforskning.
Rettsvitenskaplig og samfunnsvitenskaplig forskning
Et av forvaltningens viktigste verktøy er lover og regler. Foruten å være en stor bruker av dette verktøyet, bidrar ulike deler av forvaltningen gjennom sitt arbeid til rettsutviklingen på det marine området (havrett, fiskeri, akvakultur, fiskehelse, kystsone, konkurrerende bruk osv). Norge er en betydelig havnasjon som samtidig nyter alminnelig internasjonal anerkjennelse for sin marine forvaltning, en forvaltning der miljømessig bærekraftig bruk er en grunnleggende premiss for politikkutformingen.
– Utviklingen av marin forvaltning globalt, der bruk og vern ofte fremstår som motpoler, er dermed et område hvor Norge og norsk styresett kan ha stor internasjonal påvirkningskraft og som samtidig er helt sentralt for ivaretakelse av viktige norske interesser, fremholder Fiskeridirektoratet.
– På denne bakgrunn er det et tankekors at understøttende, grunnleggende rettsvitenskaplig/samfunnsvitenskaplig forskning på slike problemstillinger har et svært begrenset omfang i Norge. Etablering av et akademisk miljø for slik forskning foreslås derfor som et infrastrukturtiltak, skriver Fiskeridirektoratet i innspillet til Hav21.
