Utslippene har negativ effekt på livet i havet, men omfanget av skadene er mindre enn antatt, viser ny rapport.
Resultater fra ti års forskning på langtidseffekter av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten, er nå samlet i en populærvitenskapelig rapport. Forskningsresultatene kan gi viktige bidrag til debatten om oljevirksomhet i Lofoten, Vesterålen og i Barentsregionen.
Resultatene fra 65 prosjekter, gjennomført i perioden 2002-2011, gir unik tverrfaglig kunnskap og et særdeles viktig kunnskapsgrunnlag for konsekvensene av petroleumsaktivitet til havs, skriver Norges forskningsråd i en pressemelding.
– Denne forskningen har blant annet bidratt til bedre modellverktøy for miljøovervåking på norsk sokkel. Overvåkingen har redusert bekymringen for effekten av tidligere tiders deponering av oljeforurenset avfall. Forskningsresultatene gir grunnlag for en informert og saklig debatt om spørsmål som er viktige for oljenasjonen Norge, sier Fridtjof Unander, direktør for Forskningsrådets divisjon for energi, ressurser og miljø.
Les også: – Lofoten tåler en utblåsing 29.01.2010
Undersøkte langtidsvirkninger
Petroleumsaktiviteten i årene fremover vil tilta i de nordlige havområdene. Dette er havområder som av mange anses som mer sårbare enn sørligere havområder, eksempelvis Nordsjøen. I tillegg har Barentshavet et særdeles rikt økosystem, mens havområdet utenfor Lofoten kanskje regnes som den aller viktigste gyteplassen på den nordlige halvkule for flere fiskearter.
Målet med forskningen innenfor Forskningsrådets programmer PROOF og PROOFNY har vært å avdekke mulige langtidsvirkninger fra operasjonelle og utilsiktede utslipp i sjøen fra olje- og gassindustrien. Med langtidsvirkninger menes virkninger som strekker seg over én generasjon, eller som fører til langsiktig negativ endring i økosystemet.
– Ikke bevis for mer sårbarhet i nord
Ingenting i resultatene tyder på at arktiske og sub-arktiske marine organismer er mer sårbare for utslipp enn lignende organismer ellers på sokkelen. Riktignok er det påvist forskjeller i sårbarhet mellom arktiske og tempererte arter, både for utslipp av produsert vann og boreavfall, men forskjellene er imidlertid små og går i begge retninger. Det ser heller ut til at effektfremkallende prosesser går noe langsommere under sub-arktiske forhold. Dette gjelder også nedbrytningen av olje.
Enkeltarters sårbarhet er midlertid bare én faktor som bestemmer om det arktiske økosystemet håndterer utslippene på samme måte som tempererte økosystemer. Faktorer som klima, økologisk sesongvariasjon, romlig fordeling av bestander og samfunn, samt utslippsforhold vil trolig dominere det totale konsekvensbildet for operasjonelle og utilsiktede utslipp. Derfor er det viktig å studere disse faktorenes betydning ytterligere. Dette også for å avklare om det er mulig å koble utslippsmønstre, påvirkningsfaktorer og konsekvens på en forutsigbar måte.
Noe bekymring knyttet til produsert vann
Forskningsresultatene viser at konsekvensene av produsert vann gir mest grunn til bekymring. Årsaken til det er at det produserte vannet består av flere mer eller mindre giftige stoffer. Blant annet viser studiene at komponenter i produsert vann kan gi flere negative effekter for helsetilstand, funksjon og reproduksjon i enkeltindivider av fisk og virvelløse dyr. Overvåkingsresultater og gjennomførte risikovurderinger viser imidlertid at potensialet for miljøskade er gjennomgående moderat, og at de konsentrasjonene som gir effekter normalt ikke forekommer lengre enn én kilometer fra utslippsstedene. Det er likevel ikke mulig å utelukke risikoen for at svake virkninger på enkeltarter kan ha akkumulerende økologiske effekter, selv om sannsynligheten for dette er liten.
– Borevæske gir begrenset effekt
Risikoen for langsiktige effekter av vannbasert borevæske er ikke avklart, men undersøkelser har vist at slik borevæske kan gi effekter som er alvorlige for de individene som blir eksponert. Imidlertid er effektene begrenset i tid og rom, noe som samsvarer med funn fra miljøovervåkingen. Likevel har ikke resultatene utelukket helt at vedvarende utslipp over tid kan gi mer omfattende virkning på bunnsedimentene.
– Viktig bidrag
Rapporten til PROOF- og PROOFNY-prosjektene vil være et viktig bidrag for å forstå hvordan offshorevirksomheten påvirker havmiljøet og til å unngå vesentlige negative effekter, fremholder Forskningsrådet.
Fakta om oljeboring og utslipp til sjø
Produsert vann er vann som følger med olje og gass fra reservoaret. Det består både av naturlig vann fra formasjonene og vann som er injisert for å øke utvinningen.
Borevæske smører borekronen, stabiliserer brønntrykket og brønnveggene under boring etter olje og transporterer borekaks opp fra borehullet. Borevæsken består hovedsakelig av vann eller olje, og et vektstoff, oftest barytt. Vannbasert borevæske er den typen det brukes mest av på norsk sokkel.
Borekaks er knust steinmasse fra borehullet som under boring etter olje og gass blir transportert opp til overflaten sammen med borevæske.
(Kilde: Norges forskningsråd).
