Havmiljø.no viser miljøverdier

Illustrasjonsfoto: Uer og oktokoraller på død Lophelia. Foto: MAREANO
Del saken

Havmiljø.no er en helt ny kartdatabase som har informasjon om miljøverdier i norske havområder.

Fordelingen av arter, naturtyper og økosystemfunksjoner bestemmer områdenes miljøverdi i havet. Når sjøfugl skal hekke, sel skal "kaste" unger eller fisk skal gyte, oppsøker de gjerne bestemte, gunstige steder der de samler seg i store mengder. Slike steder er eksempler på områder med stor miljøverdi.

Med noen få tastetrykk kan alle nå finne ut hvilke miljøverdier som finnes i sitt nærmeste havområde. Trives steinkobbe utenfor kysten av Finnmark? Hvor ligger isbjørnene i hi? Finnes det korallrev i Oslofjorden?

Havmiljø.no gir publikum svar på detaljerte spørsmål, men det er også mulig å merke av et større område på kartet og få en oversikt over hvilke miljøverdier som finnes og hvordan de varierer over året.

Nettstedet er utviklet gjennom et fireårig prosjekt av Direktoratet for naturforvaltning (DN) i samarbeid med Havforskningsinstituttet (HI), Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk polarinstitutt (NP), Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) og Norges geologiske undersøkelser (NGU), melder DN.

Områder hvor dyr samler seg

– I Havmiljø.no er miljøverdi analysert innenfor fire ulike dyregrupper; bunndyr som danner naturtyper, fisk, sjøpattedyr og sjøfugl. Det er viktige leveområder som vises, områder der dyr samler seg i spesielt kritiske faser av livet. De dyrene som lever spredt hele livet vil ikke gi spesielle utslag i analysen. Dette systemet viser områder der dyr samler seg, oftest på grunn av at næringsgrunnlaget er spesielt gunstig, forklarer direktør Janne Sollie i Direktoratet for naturforvaltning.

Rundt seks millioner par sjøfugl holder til i norske havområder, og dette gjør Norge til en stor sjøfuglnasjon. Mange arter samler seg i store, tette kolonier når de skal hekke, og hekkekoloniene er plassert der det er størst sannsynlighet for å finne mat til ungene. Om vinteren opptrer sjøfuglene også gjerne i tette flokker, men forflytter seg da fra sted til sted på havet for å finne mat.

Mange sjøpattedyr tilbringer vinteren ved ekvator – ja, knølhvalen foretrekker Karibien. Men om våren vandrer mange av dem til norske farvann. Store hval som vågehval, finnhval, spermhval og til og med blåhval, vandrer nordover om våren for å utnytte den store vår- og sommerproduksjonen langt nord.

I de samme nordlige områdene vokser flere av våre viktigste fiskeslag opp, fra yngel til ungfisk og til voksne. Ved gytemoden alder og på en bestemt tid av året samler de seg og trekker sørover, tilbake til sine avgrensede gyteområder langs kysten for å bringe slekta videre.

En siste viktig gruppe er bunndyrene som danner naturtyper. Korallrev, korallskog og svampsamfunn gir skjulesteder for mange arter av fisk, krepsdyr, børstemark og andre småkryp. Norge huser sannsynligvis mer enn 25 prosent av Europas korallrev, noe som gir oss et spesielt ansvar for forvaltningen av disse, fremholder Direktoratet for naturforvaltning. Disse naturtypedannende bunndyrene lever av næring som de kan filtrere av havvannet som passerer forbi. Derfor trives de spesielt godt der sterke havstrømmer bringer med seg godt med næring.

Livgivende havstrømmer

Havstrømmene og det undersjøiske landskapet utgjør ofte det underliggende grunnlaget for biologisk produksjon og mangfold. Slike underliggende kvaliteter er ikke direkte fanget opp av miljøverdivurderingene, men er bedre beskrevet gjennom de særlig verdifulle områdene (SVO-ene) som er identifisert i forvaltningsplanene.

I Havmiljø.no har forvaltningen fått et godt støtteverktøy i det kontinuerlige arbeidet med å ta vare på miljøverdiene til havs, mener Sollie.

– I en bærekraftig havforvaltning - det vil si forvaltning i et langsiktig perspektiv - må hensynet til miljøet ligge under ved beslutninger om all menneskelig aktivitet. Derfor er det behov for at den aktivitet som utøves i norske havområder er tilpasset områdenes egenskaper. Det er disse egenskapene vi prøver å beskrive i Havmiljø.no. Derfor bidrar Havmiljø.no til å styrke det forvaltningsmessige grunnlaget for forvaltningsbeslutninger i havområdene, sier Sollie.

Les mer 
• Gå direkte til kartdatabasen: Havmiljo.no/Kart