Havforskningsinstituttet mener bestandsanslagene for makrell er for usikre og at bestanden trolig er underestimert. Nå vil instituttet prioritere mer forskning på fire områder.
– Det er sentralt for Havforskningsinstituttet at våre råd er basert på den beste, tilgjengelige kunnskapen og på anerkjente vitenskapelige metoder, skriver instituttet på sine nettsider.
ICES og Havforskningsinstituttet har gitt råd om at det kan fiskes 619 000 tonn norsk vårgytende sild, mellom 497 000 og 542 000 tonn makrell og 643 000 tonn kolmule i 2013.
– Beregningsmodellen for makrell gir usikre bestandsanslag og undervurderer trolig størrelsen på makrellbestanden i Norskehavet, skriver Havforskningsinstituttet.
Havforskningsinstituttet understreker derfor i sin kommentar at det knytter seg stor usikkerhet til størrelsen på den beregnede gytebestanden.
Endringer i økosystemene
Resultatene fra instituttets tokt siste år, viser at endringene i økosystemene både i Norskehavet og Barentshavet skjer raskere enn forutsagt, påpeker instituttet.
– Vi ser et stort behov for å øke kunnskapen om de pågående prosessene. Derfor styrker vi innsatsen for å forstå hvorfor og hvordan den biologiske produksjonen og biodiversiteten i økosystemene endrer seg, opplyser Havforskningsinstituttet.
Øker forskningsinnsatsen
Et internt utvalg på instituttet har vurdert hvor innsatsen bør settes inn (se lenke til rapport nedenfor). På kort sikt peker utvalget på forhold som trenger rask avklaring, og de konkluderer med at forholdene i Norskehavet må prioriteres.
Utvalget foreslår disse fire tiltakene i Norskehavet, i prioritert rekkefølge (side 47 i rapporten):
- Estimere naturlig dødelighet hos sild i Norskehavet
Naturlig dødelighet er satt som en fast verdi i bestandsberegningen av norsk vårgytende sild. Hypotesen som bør undersøkes er om sult hos sild fører til økt naturlig dødelighet og om vi kan fremskaffe data som er gode nok til å erstatte de faste verdiene som brukes i bestandsberegningen i dag. - Undersøke endringer i fangbarhet og tilgjengelighet for akustikk
Endringer i fangbarhet av sild i trål, toktenes dekningsgrad og endret tilgjengelighet for akustikk kan ha vært med å påvirke bestandsestimatene. Det er derfor viktig å undersøke disse forholdene nærmere. Vi er i gang med å estimere usikkerhet i toktene relatert til «surveydesign». - Finne omfanget av predasjon fra makrell på sildelarver
De siste årene har det stått en god del makrell i sildelarvenes driftsbaner mellom Møre og Vesterålen i mai–juni. Mageprøver fra et begrenset område av driftsbanene har vist at der er sildelarver i noen av makrellmagene og vi må undersøke omfanget av dette. - Foreta toktbasert bestandsvurdering av makrellbestanden
Utfordringene i bestandsvurdering av makrell skyldes dårlig samsvar mellom vurderingen basert på fiskeri og eggtokt og toktestimatene som baserer seg på trålt område/ «swept-area». Havforskningsinstituttet foreslår derfor at det foretas en uavhengig bestandsvurdering for makrell basert på fiskeridata og toktdataene fra de internasjonale toktene i juli-august 2010 og 2012.
Utvalget foreslår også at det settes inn innsats på estimering av vekst hos torsk i Barentshavet og at det etableres økosystembaserte rådgivningsteam på instituttet.
