SINTEF Bedriftsutvikling har kommet med en ny rapport om fersk torsk til Europa.
– Målsetningen med prosjektet har vært å utarbeide et status- og referansedokument som analyserer og beskriver de utfordringer og muligheter som fersk torsk sektoren står ovenfor i markedet.
Det sier senior bedriftsrådgiver Fridrik Sigurdsson ved SINTEF Bedriftsutvikling, som har utarbeidet rapporten sammen med kollega Leiv Grønnevet.
En slik oversikt vil være nyttig for både direkte aktører i næringen og forvaltere. På tilbudssiden så man for seg at konkurransen først og fremst ville stå mellom tradisjonell villtorsk fra Island, Færøyene og Norge på den ene siden, og Nord-atlantisk oppdrettstorsk på den andre siden. Det er viktig både å se på samspillet mellom disse gruppene, og muligheten for å samarbeide i utviklingen av næringene.
Rammebetingelsene endret seg underveis
Da studien første gang ble planlagt i 2008, hadde man sett flere år med jevn vekst i markedet for ferske filetstykker av torsk, først og fremst loins, innenfor EU. Det var også store forventninger til en raskt voksende produksjon av oppdrettstorsk. Dette kunne danne grunnlag for helt nye muligheter i markedsføringen av ferske produkter.
Da prosjektet ble godkjent i 2009 og studien ble påbegynt, var det imidlertid oppstått en helt ny situasjon i markedet. Prisnivået for torsk hadde falt fra 15-25 NOK til nærmere 10 NOK i løpet av kort tid. Hovedårsaken til dette lå i kvote- og tilbudsvekst av villtorsk, sammen med finanskrisen som rammet Europa fra høsten 2008, skriver SINTEF i en pressemelding
Tilbudspress etter god ressursutvikling
God ressursutvikling i årene etter 2008, har ført til stor økning av kvotene for både nordøstarktisk torsk og hyse. Dette har i seg selv ført til press i markedene. Det er først og fremst økt etterspørsel eller konvensjonelle produkter som saltfisk og klippfisk, samt økende etterspørsel etter fryst fisk fra Kina, som har tatt av for veksten i kvotene, fastslår rapporten.
Prisene for torsk har i denne situasjonen ikke tatt seg opp i særlig grad etter fallet rundt årsskiftet 2008/09. Sektoren for fersk torsk fikk en vekst i fersk filetmarkedet i 2009/2010, som følge av lavere prisnivå og trolig også som følge av sterk prisøkning på laks. Deretter har volumet stabilisert seg og trolig også hatt tilbakegang som følge av mer normale priser på laks.
Ikke økning for fersk torskefilet
De store norske kvoteøkningene for torsk og hyse, har ikke ført til økning i eksporten av fersk torskefilet. Dette har betydelig sammenheng med at de grunnleggende rammebetingelsene på råstoffsiden ikke er endret. Det er fremdeles meget vanskelig å få en råvaretilførsel i Norge i volum, tid og kvalitet som kan gi grunnlag for mer kontinuerlig produksjon, fastslår rapporten.
Det er vanskelig å se at det kan bli en vesentlig økning i tilbudet fra Norge utover nivået på 5 - 6 000 tonn, før rammebetingelsene blir mer tilpasset behovet, fastslås det videre i rapporten.
Utviklingen har vært en annen for hel fisk.
Eksporten av fersk hel fisk har økt betydelig som følge av høyere kvoter. Det mest vesentlige av denne økningen er råvarer som blir videreforedlet i importlandet og i noen grad også reeksportert.
Innenfor fersk filet av torsk fra villfisk i Island, er det trolig kvotene og fiskemønsteret som setter grenser for videre vekst i det islandske nivået. Det er etablert en balanse mellom ulike anvendelser som fører til at det er stabilt kvantum på ca. 10 000 tonn produktvekt filet, fordelt mellom det europeiske og det amerikanske markedet, påpeker rapporten.
Prisfallet ble en katastrofe for torskeoppdrett
For oppdrett av torsk var prisfallet på villfisk i 2008 en katastrofe. Næringen var i ferd med å oppnå regningssvarende produksjon basert på et prisleie som tilsvarte villtorsknivået på NOK 25 pr kilo sløyd/hodekappet, påpeker rapporten.
Det har imidlertid vist seg at det var flere grunnleggende biologiske og produksjonsmessige forhold som måtte forbedres før næringen kunne finne et nytt og stabilt grunnlag for vekst. I løpet av et par år måtte en rekke selskaper avvikle eller gå i tilnærmet «møllpose». Ved årsskiftet 2011/12 er det ett selskap som står for 70-80 prosent av den norske aktiviteten. Produksjonsvolumet er kommet under et nivå på 10 000 tonn pr år.
Selv om det er flere positive trekk innenfor torskeoppdrett, vil det ta tid og kreve ny kapitaltilførsel før det vil vise seg om næringen kan få et stabilt økonomisk fundament for videre vekst. Den islandske produksjonen av oppdrettstorsk er i en sped begynnelse og er ikke etablert på et kommersielt nivå. Årsproduksjonen er under 1000 tonn.
Møter konkurranse fra tint fisk
Det europeiske markedet for fersk fisk har vært økende over en årrekke. Laks har stått for en betydelig del av denne økningen. I ferskdisken er det stor konkurranse om oppmerksomhet for de ulike fiskeslagene. En situasjon med tint eller «refreshed» fisk synes nå å gjøre seg gjeldende i enkelte kontinentale markeder. Dette gjelder tradisjonell hvitfisk, men man ser også at nye arter som pangasius har suksess som «refreshed» filet i Frankrike.
– Dette kan representere en ny utfordring for fersk filet av torsk, idet filetproduksjonen kan bli gjennomført i markedet på basis av importert hel fryst fisk, sier Sigurdsson.
– Torsk har en sterk tradisjon i det europeiske markedet og vil trolig ha muligheter til å holde en posisjon og utvikle den forutsatt at man får en stabil tilgang, riktig pris, et større produktspekter og god kvalitet. Markedet kan bygges videre forutsatt at tilbudssiden kan utvikles, avslutter Sigurdsson.
Arbeidet med rapporten er finansiert av NORA på Færøyene.
