Havforskningsinstituttet er nå i gang med høstens økosystemtokt i Barentshavet.
Siden mengden lodde i Barentshavet er økende, knytter det seg stor spenning til resultatet fra toktet.
Målet med toktet er først og fremst å beregne mengden av lodde og mengdeindeks av årets yngel (lodde, sild, torsk, hyse, polartorsk, blåkveite, uer osv), såkalt 0-gruppe fisk. Toktet dekker hele Barentshavet fra kysten av Troms og Finnmark til iskanten nord av Svalbard og Franz Josef Land, melder Havforskningsinstituttet.
Toktresultater
Loddekvoten til vinteren bygger direkte på dette toktet. Mengden lodde i Barentshavet er økende, og det knytter seg stor spenning til resultatet av årets tokt – vil loddekvoten neste vinter være større enn i år, eller vil vi se en tilbakegang på grunn av økende beiting fra den store torskebestanden og fra sjøpattedyr? Usikkerheten i estimatet er like viktig for kvoten som punktestimatet. Havforskningsinstituttet har planlagt med omtrent same avstand mellom kurslinjene og samme tetthet av trålstasjoner som tidligere år, og håper at været ikke vil hindre oss for mye.
Resultatene fra nullgruppeundersøkelsene har oftest mindre offentlig oppmerksomhet enn loddeestimatet, men er like viktige for forvaltningen i det lange løp. Den lange tidsserien Havforskningsinstituttet har av nullgruppemålinger danner mye av grunnlaget for rekrutteringsstudier, og dermed for utviklingen av høstingsregler, og støtter også direkte opp om bestandsvurderingen for arter som torsk, sild og lodde, uttaler Havforskningsinstituttet.
Toktgjennomføring
Økosystemtoktet er et felles norsk-russisk tokt. Havforskningsinstituttet bidrar med tre forskningsfartøy (G.O.Sars, Johan Hjort og Jan Mayen), til sammen 77 toktdager og det russiske havforskningsinstituttet PINRO deltar med forskningsfartøyet ”Vilnus” og 55 toktdager. Tre båter har allerede startet toktet, ”Vilnus” har begynt med undersøkelser ved Franz Josefs land, ”G.O.Sars” dekker den vestlige delen av Barentshavet og Johan Hjort dekker området langs norskekysten.
Loddetoktene startet i 1972 og ble gjennomført årlig i september-oktober. Det var akustiske tokt hvor hele loddeutbredelse var dekket. 0-gruppe undersøkelser, såkalt ”0-gruppe tokt”, startet i 1965 og ble gjennomført årlig i august-september, målet med toktet var å gi et første innblikk i årets rekruttering. Senere lodde- og 0-gruppeundersøkelser er deler av økosystemtoktet.
I år er det fokus på lodde og 0-gruppe fisk, men det skal også samles inn biologiske data om bunnfisk og plankton, samt hydrografiske data. Hvalobservatører skal observere sjøpattedyr, og NINA har sendt fugleobservatører. Også andre institusjoner (Statens strålevern, IAEA) har representanter om bord på våre fartøy, i tillegg til russiske studenter som tar seg av bentiske organismer (organismer som lever på bunnen).
Det er et krevende tokt, og for å sikre gjennomføring av planlagte oppgaver, sendes 55 personer på tokt bare på den norske siden. Det er folk med toppkunnskap i pelagisk og bunnfisk, plankton, bentos, kjemi, samt sjøpattedyr og fugl. Åtte av personene skal sørge for den elektroniske instrumentering om bord, melder Havforskningsinstituttet.
Fakta om lodde
Latinsk navn: Mallotus villosus
Andre norske navn: Hannfisk kallast faks-lodde og hofisk sil-lodde
Familie: Loddefamilien Osmeridae
Maks størrelse: Sjeldan over 20 cm og 50 gram
Levetid: Sjelden mer enn 5 år
Leveområde: Barentshavet
Hovedgyteområde: Kystnært ved Troms, Finnmark og Kolahalvøya
Gytetidspunkt: Mars–april
Føde: Plankton
Særtrekk: Navnet har lodda fått fordi hannen får en stripe av hårete skjell langs siden i gytetiden.
Kilde: Havforskningsinstituttet
