Et FHF-prosjekt har utviklet en ny rist som vil redusere tap av kreps, som er en meget godt betalt bifangst.
Ved reketråling i Skagerak er rekerist påbudt for å sortere ut uønsket bifangst som undermåls fisk. Problemet med risten er at den skiller ut den verdifulle krepsen, som er en ønsket bifangst.
Et prosjekt i regi av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) og som er gjennomført av Havforskningsinstituttet (HI), har nå utviklet en variant av rekeristen som vil løse dette problemet. En teknisk justering av risten, reduserer tapet av den verdifulle krepsen uten økt bifangst av fisk. Løsningen kommer til å gi direkte økonomisk effekt i rekefisket, melder FHF.
Fra 1. januar 2013 ble det innført påbud om bruk av sorteringsrist i trålfisket etter reker utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene i Skagerrak. Det er imidlertid tillatt med oppsamlingspose for å ta vare på bifangst av fisk. For å unngå fangst av undermåls fisk, skal oppsamlingsposens øvre panel være laget av kvadratmasker med en minste maskevidde på 120 mm.
Med en minste spileavstand i rista på 19 mm, er det kun de minste sjøkrepsene som vil gå gjennom spilene og inn i trålposen. Hoveddelen av krepsene vil bli ledet opp langs rista og inn i oppsamlingsposen, hvor en betydelig andel unnslipper gjennom kvadratmaskepanelet. Dette medfører et tap for fiskerne av en godt betalt bifangstart.
Fordoblet bifangst av kreps
Forsøk med en 10 cm høy spalte nederst på en standard rekerist, mer en fordoblet fangsten av kreps i trålposen sammenlignet med bruk av standard rist. Samtidig var det ingen signifikant økning i mengde bifangst av fisk, opplyser FHF.
Ved bruk av standard rist ble det liggende en del kreps fremfor risten. Ved tørn på ristseksjonen og i dårlig vær kan hele eller deler av denne fangsten gå tapt. Dersom det allikevel antas at denne fangsten beholdes, var økningen i krepsefangsten ved bruk av spalte på ca 40 prosent.
Faktaark: Spalte på rekerist reduserer tap av kreps uten økt bifangst av fisk2.95 MB2.95 MB