Vil ha kineserne til å spise torsk

Del saken

Norges sjømatråd skal satse på torsk i det kinesiske markedet.

I arbeidet med å jobbe fram nye marked for norsk torsk, ser Sjømatrådet nå mot Kina. Landet har hatt sterk vekst i konsum av importert sjømat de siste fem årene. Økt kjøpekraft, voksende middelklasse, internasjonalisering og bekymring for egen matvaretrygghet er blant årsakene til det. Samlet gjør dette at Norges sjømatråd har tro på at torsken kan ha en framtid i et marked med 1,3 milliarder forbrukere, skriver Sjømatrådet i en pressemelding.

– Vi er i startgropa for å fram analysene for hvordan markedet kan respondere, enten det består av distributører, detaljister, kokker eller forbrukere. Vi ønsker å teste ut både fersk og fryst torsk, og dette ønsker vi å diskutere sammen med resten av sjømatnæringa. Målet er at vi alle skal kunne stå klare til sjømatmessa China Fisheries & Seafood Expo i november, både for å få kunder og kontakter, sier Ingelill Jacobsen i Norges sjømatråd.

Stor interesse

På et orienteringsmøte under sjømatmessa i Brussel 7. mai presenterer Sjømatrådet prosjektet for sjømatnæringa for øvrig. Så langt er om lag 50 påmeldt til dette møtet.

– Det er over all forventning, men det sier kanskje også at dette er et marked som næringa mener er interessant, sier Jacobsen.

- Passer kineseren

Fiskeriutsending i Kina, Sigmund Bjørgo, mener torsken som produkt som kan passe den kinesiske forbrukeren.

– Kinesernes ord for torsk er «xuěyú» og betyr direkte oversatt «hvit som snø-fisk». De bruker begrepet som et samlebegrep for alle typer hvitfisk som seabass, toothfish, silver cod, black cod, stillehavstorsk, atlantisk torsk, sei, hyse og kveite. De har liten kjennskap til arten torsk slik vi definerer den, og norsk atlantisk torsk er for dem et helt ukjent produkt, forteller han.

- Verdsetter sjømat svært høyt

Kineserne er generelt glad i fisk og sjømat, men har et sammensatt kjøkken.

– De verdsetter sjømat svært høyt. Faktisk betyr det kinesiske ordet for fisk, Yu, også «overflod».

Han viser til at Kina har åtte ulike offisielle kjøkkenretninger, og mange lokale forgreninger i tillegg. Det krever detaljert markedskunnskap.

– Vi må avdekke i hvilken kjøkkenretning norsk torsk kan ha sine styrker, og undersøke hvordan norsk torsk kan tilberedes i de ulike tradisjonene. Vi må finne hvordan norsk torsk kan være unik, eller ha sine komparative fortrinn sammenlignet med alternativene. De ulike kjøkkenretningene bruker ulike krydre og smaker, og de har ulike måter å tilberede fisk på. Derfor blir det viktig å teste dette gjennom en omfattende markedsundersøkelse med kinesiske kokker fra ulike kjøkkenretninger, avslutter Bjørgo