– Stor fare for egg og yngel ved oljeutblåsning

Lofoten: Det Norske Veritas har utarbeidet en rapport på oppdrag for WWF. Rapporten omhandler simulering av en oljeutblåsning fra en plattform utenfor Lofoten.

Rapporten viser at risikoen for at et utslipp utenfor Lofoten og Vesterålen skal nå land er svært lav. I løpet av 170 000 år med produksjon fra en brønn, vil det statistisk være ett oljeutslipp som kanskje når land.

– Basert på internasjonal statistikk og erfaring og de beste metodene vi har til å beregne sannsynlighet, så må det bores i størrelsesorden 13.000 brønner for at du statistisk skal få en blow out av denne typen, sier informasjonsdirektør i Det Norske Veritas, Tore Høifødt til NRK.

I løpet av 40 års virksomhet er det boret i underkant av 4500 brønner på hele den norske kontinentalsokkelen, og ingen utslipp har nådd land eller ført til varige skader på miljøet.

– DNV-rapporten bekrefter det olje- og gassvirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen ikke vil utsette miljøet for uakseptabel risiko. Tvert om viser rapporten at olje- og gassindustrien er mer enn i stand til å drive forsvarlig virksomhet, sier Lars Arne Ryssdal, direktør næring og miljø i OLF til avisa Nordlys.

Rapporten viser i tillegg at bare halvparten av disse utslippene vil nå land. Da er det heller ikke tatt hensyn til at ny teknologi ytterligere reduserer risikoen eller at oljevernberedskapen til havs er dimensjonert til å takle utslipp av denne typen, skriver Nordlys.

– Å hevde at oljevirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen gir en uakseptabel risiko, vil etter dette framstå som verdensmesterskap i å klamre seg til halmstrå, sier Ryssdal, til avisa.

Simulerer utblåsning over 5 dager

– Vi har bevisst lagt plattformen langt fra land og latt utblåsningen vare kun 5 dager for å vise et realistisk scenarie. Likevel viser simuleringene store mengder olje i vannsøylen, noe som er giftig for fiskeyngel og fiskeegg, sier Rasmus Hansson, generalsekretær i WWF.

– Når OLF omtaler Veritasrapporten uten å nevne mulige skadevirkninger i det området der to av verdens største fiskebestander gyter, så sier det endel om næringens manglende miljøansvar, tordner Hansson.

Simuleringen har lagt plattformen langt fra land, og det er valgt en oljetype som minsker faren for landpåslag. Dermed viser jo også resultatet at det ikke blir så mange steder med olje på land. Men, olje på land er bare en liten del av trusselbildet mot miljøverdiene i dette helt spesielle området.

Fiskelarver, sjøfugl og pattedyr

For fiskelarvene er det olje i vannsøylen som er det største problemet, ikke den som blir liggende på land, mener WWF. Det er også viktig å huske på at mye sjøfugl og sjøpattedyr henter næringen sin i dette havområdet. Og plankton som får i seg olje blir som små giftpiller som bringes oppover i næringskilden.

– Det er latterlig av OLF å fokusere på sannsynligheten for et uhell, når alle med en viss innsikt vet at det skjer større uhell på norsk sokkel i gjennomsnitt annet hvert år siste ti årene Sannsynligheten for at Statfjord A ulykken skulle skje var også minimal, men den skjedde, uttaler WWF.

Utgangspunktet for simuleringen er en ukontrollert utblåsing i et planlagt boreområde, cirka seks mil utenfor Leknes i Lofoten. Veritas-rapporten viser at selv om man skulle lykkes med å stanse utblåsingen i løpet av fem dager, vil resultatet bli nedblanding av betydelige oljemengder i havområder som er gyte- og oppvekstområder for torsk og sild, opplyser WWF.

– 50 prosent sjanse for påslag på land

Veritas-rapporten viser også at en utblåsning vil gi rundt 50 prosents sjanse for betydelig oljeforurensning på land. De verste scenariene i rapporten tilsier påslag med nesten 500 tonn olje – mer enn dobbelt så mye som etter Full City-ulykken ved Langesund, uttaler WWF.

Rapporten inneholder ingen nye vurderinger av sannsynligheten for ukontrollerte utblåsninger fra boreplattformer. Selv om denne risikoen ikke er veldig stor, er den svært reell. Det foregår en ukontrollert utblåsing akkurat nå, i Timor-havet utenfor Australia. En norskeid rigg er evakuert. Myndighetene sprayer oljeflaket med kjemikalier for å prøve å hindre at det når land. Utblåsingen har vart i ti dager. Ingen vet når den kan stoppes, uttaler WWF.

– Et slikt uhell, med en norskeid plattform involvert, viser ikke bare at uhell kan skje: De skjer. Det er heller ikke mer enn to år siden StatoilHydro pumpet 4000 tonn olje rett i havet ved et uhell på Statfjord A-plattformen i Nordsjøen. Dette utslippet var 20 ganger større enn sølet ved Langesund i sommer. Vi bør ikke ta sjansen på lignende hendelser utenfor Lofoten eller Vesterålen, sier Rasmus Hansson.

Supertanker er verst tenkelig

Lofoten og Vesterålen har naturverdier av verdensklasse, med blant annet lundefugl, torsk, sild, korallrev og spekkhoggere. Besøkende fra hele verden kommer til Lofoten og Vesterålen for å oppleve den vakre og sårbare arktiske naturen. WWF mener Arbeiderpartiet må si klart nei til oljevirksomhet i dette området for å være et troverdig miljøalternativ i valgkampen.

– Det er klart at risikoen for oljesøl øker med oljeaktivitet – ikke bare fra plattformene, men også fra supertankere som skal frakte oljen til markedene. En 300.000 tonns supertanker på grunn i Lofoten eller Vesterålen er verst tenkelige scenario, sier Rasmus Hansson i WWF-Norge.