Kongekrabberogn som nisjeprodukt

Rogn fra kongekrabbe har markedspotensial til å kunne bli et nisjeprodukt fra Norge og Finnmarkskysten.

Det er en av konklusjonene fra et prosjekt som Møreforskning har utført på oppdrag for Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF). Prosjektrapporten er skrevet av Kari Lisbeth Fjørtoft og prosjektleder Wenche Emblem Larssen ved Møreforsking. Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) har på vegne av FHF fulgt opp prosjektet gjennom Skalldyrforum.

Globalt forbud

Globalt er det forbud mot å fangste hunnkongekrabbe. I Barentshavet vokser imidlertid bestanden av kongekrabbe på bekostning av andre arter, og i 2005 åpnet norske myndigheter for fiske etter hunnkongekrabbe i områder langs Finnmarkskysten. Dette har for først gang gitt tilgang på kongekrabberogn, opplyser forfatterne av rapporten, i en omtale på FHFs nettside.

Testet kaviarprodukt

Et kaviarprodukt foredlet fra kongekrabberogn har nå blitt testet i Norge, Spania, Frankrike og Japan. 50 ulike restauranter har mottatt produktprøver og spørreskjema, og blitt fulgt opp med intervju. Kaviarproduktet ble godt mottatt, og de fleste uttesterne ga produktet høy score. En stor andel av restaurantene ønsket å sette produktet på menyen.

Produktegenskaper

Kongekrabberognen kan brukes både rå og varmebehandlet. Bruksområdene er mange, blant annet naturell som garnityr, som tilsetning i forskjellige retter, og i saus. Flere påpekte at rognen passer som sushi.

Oppfatninger om smak varierer i alle markedene. Mange mente at rognen smakte skalldyr, sjø og alger, mens flere mente at den hadde en nøytral smak. Noen nevnte at den hadde en metallisk eller bitter ettersmak.

Mange likte den sprø og crispy konsistensen godt. De som var negative, syntes rognkornene var små og harde. Kongekrabberognen mangler den fethetsfølelsen som fiskerogn gir, og oppleves som tørrere.

Fargen på kongekrabberogn varierer gjennom året og mellom individene, fra lilla til brun. De fleste likte den lilla fargen best, men så lenge fargeforskjellene var naturlige, hadde de ikke noe imot å bruke den brune. Dette er positivt med tanke på å få utnyttet mest mulig av rognen. I Japan foretrekker de den lilla, og den blir også priset høyest.

Varierende pris

Det er mest aktuelt å introdusere og selge rognen til restaurantsegmentet. Et nytt produkt må gjøres kjent, og det gjøres best gjennom restauranter. Det at det er små kvanta som skal omsettes, gjør også at det må begrenses hvor en skal selge produktet.

Undersøkelsene viser at de fleste restaurantene ønsker å kjøpe kongekrabberogn gjennom hele året. Spesielt i Spania var kjøpsinteressen stor, skriver Fjørtoft og Emblem Larssen.

Pris er ofte et veldig vanskelig spørsmål, og restaurantene vegrer seg for å oppgi for høy pris. Resultatene viser en spredning fra 150 til 2800 kr/kg, med en gjennomsnittspris i Norge på 950 kr/kg. Oppnåelig pris vil være avhengig av tilgjengelig kvantum, distribusjon, merkevarebygging og hvordan produktet blir solgt.

Utfordringer og muligheter

Viktige utfordringer for produktet vil være å skaffe nok råstoff og opparbeide marked. Produsentene må samarbeide og ikke utkonkurrere hverandre.

Det vil være nødvendig å differensiere kongekrabberogn og skape positive og unike assosiasjoner. I merkevarebyggingen er det også viktig å fortelle om opprinnelse og presentere en god historie som fenger.

Selv om ikke alle likte rognen, var det mange som var positive. Potensialet vises blant annet av at topp restauranter med flere stjerner i Michelin-guiden synes dette er et godt produkt, og ønsker mer av det. Undersøkelsen viser at det er store muligheter for å lykkes med produktet, konkluderer Fjørtoft og Emblem Larssen.