Så langt under Havforskningsinstituttets økosystemtokt, er det observert store mengder torsk- og hyseyngel i den vestlige delen av Barentshavet og nær norskekysten.
Dette er områder som er kjerneområder for de to artene.
Det er nå også observert store mengder stor og fin torsk nord i den østlige delen av Barentshavet. Øst for Bjørnøya er det funnet små mengder med loddeyngel, opplyser toktkoordinator Elena Eriksen ved Havforskningsinstituttet.
– På stasjonene gjennomfører vi trålhal fra bunn til overflate. Det blir tatt både 0-gruppehal og bunnhal, i tillegg til prøver med planktonhåv. På hver stasjon måles også temperatur, salt og oksygen i hele vannsøylen. Fugl og sjøpattedyr observeres kontinuerlig mellom stasjonene, sier Eriksen.
Fiskeyngel (0-gruppe fisk)
Fiskeyngel fanges med pelagisk trål. Først filtreres det i overflaten, deretter senkes trålen til henholdsvis 20 og 40 meters dyp. Hvis ekkoloddet viser fiskeregistreringer dypere, senkes den lenger ned. På hvert dybdesteg tråles det i ca 10 minutter med båtfart på 3 knopp. All fangst tas om bord og sorteres; 0-gruppefisk lengdemåles, mens det blir tatt ottolitt- (ørestein) og mageprøver av voksen fisk i tillegg til veiing og måling.
Den største fangsten av torsk var på ca 100 kg (tilsvarer ca 22 000 torskeyngel), hyse var på ca 40 kg (tilsvarer ca 5 000 hyseyngel), uer var på ca 10 kg (tilsvarer ca 6 000 ueryngel), sild var på 25kg (tilsvarer ca 12 000 sildeyngel) og lodde 40gram (tilsvarer ca 200 loddeyngel), melder Havforskningsinstituttet.
Akustikktolking
Ekkoloddet kjøres kontinuerlig i løpet av toktet, og de akustiske registreringene blir tolket to ganger i døgnet. Under tolkingen fordeles ekkoverdiene mellom fiskearter. For å bestemme fordelingen av de ulike fiskeartene og størrelses-/aldersgruppene tas det biologiske prøver ved å tråle underveis. Trålprøvene gir også informasjon om viktige biologiske data som vekt, lengde, alder, modningsstadium, kondisjon og mageinnhold.
Det russiske forskningsfartøyet ”Vilnus” har observert uvanlig stor forekomst av moden lodde sør for Franz Josefs land, der var lodde og polartorsk blandet. Dmitry Prozorkevich, toktleder på ”Vilnus” fortalte at det var observert uvanlig tette konsentrasjoner av migrerende lodde helt i overflaten vest for Novaja Semlja (7538/5202 ). Der er det også observert rene loddestimer i hele vannsøylen. På ekkogrammet så forekomstene ut som torpedoformete stimer med polartorsk, men tråling visste at det var rene loddestimer, og at 25% av de var modne 3- og 4-åringer.
Bunnundersøkelser
Bunnfisk fanges med ”Campelen” bunntrål, trålen senkes til bunn og taues i 15 minutter før den blir tatt opp. Fisk sorteres, artsidentifiseres, lengdemåles og veies. Torsk, hyse, uer og blåkveite er nøkkelarter, derfor registreres også kjønn, modning og kondisjon, og det tas også otolitt- og mageprøver.
Det er observert store mengder stor og fin torsk på de to nordligste vest-øst kursene til ”Vilnus” i den østlige delen av Barentshavet. Gode fangster av torsk opp til 200 kg og hyse opp til 2 tonn er tatt i det vestlige Barentshavet og ved norskekysten. Vanlig uer ble observert på enkelte stasjoner av ”G.O. Sars” og fangst på 30 kg var størst.
