Norsk sjømateksport fortsetter å øke i verdi

Oppstykket laksefilet. Foto: Tom Haga / Norwegian Seafood Council

Norge har eksportert 182 000 tonn sjømat for totalt 8,6 milliarder kroner i august 2019. Volumet falt med 4 prosent, mens eksportverdien økte med 678 millioner kroner, tilsvarende 9 prosent, sammenlignet med august i fjor.

Hittil i år har Norge eksportert 1,6 millioner tonn sjømat, til en verdi av 68 milliarder kroner. Eksportvolumet falt med 10 prosent, mens verdiveksten er på 4,5 milliarder kroner eller 7,2 prosent.

– Verdiveksten i august er i stor grad drevet av økte priser, hvor en svak norsk krone er et viktig bidrag. Samtidig er god etterspørsel i flere markeder en viktig forklaring. For eksempel opplever vi økt etterspørsel fra det kinesiske markedet, både etter norsk laks og makrell. For hvitfisk, spesielt torsk, ser vi at verdiveksten fortsetter, og i august er det spesielt fryst torsk og klippfisk som trekker opp verdien.

Det sier Tom-Jørgen Gangsø, direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges sjømatråd, i en pressemelding.

Rekordnivåer for sjømateksporten i august

  • Norsk laks har sin sterkeste måned hittil i år, både målt i verdi og i volum. Historisk sett er det bare oktober 2018 som har vært en enkeltmåned med høyere eksportverdi enn august i år. Norsk laks er sterkt etterspurt i mange markeder, og særlig i Asia.
  • Også kongekrabbe oppnår bestenotering for en enkeltmåned. Det har altså vært en betydelig prisvekst både i august og så langt i år. Kongekrabbe selges primært til dollarmarked, en svak norsk krone mot dollar, er en viktig forklaring på prisveksten
  • Sterkeste augustmåned for torsk. Frossen torsk trekker opp, trenden med høye verdier på torskefiskeksport opprettholdes, og særlig klippfisk av torsk bidrar i august.
  • Makrell med rekordhøy verdi. Det er i hovedsak en høy pris som har bidratt til verdiveksten nå i august. Prisen har holdt seg høy siden i fjor høst som følge av lavere fangster og anbefaling av kvotereduksjon for inneværende år.

Augustrekord for laks

Norge har eksportert 104 000 tonn laks til en verdi av 6,2 milliarder kroner i august. Veksten i eksportvolumet var 5 prosent. Verdien økte med 341 millioner kroner, tilsvarende 6 prosent, i forhold til august i fjor. Hittil i år er har det blitt eksportert 698 000 tonn laks, til en verdi av 46,5 milliarder kroner.

– Aldri før har vi hatt så stor prisforskjell mellom markeder som i august i år. Mens gjennomsnittsprisen til EU var 52,43 kroner, var prisen til Asia 14,19 kroner høyere, og prisen til Nord-Amerika 16,47 kroner høyere. En større svekkelse av krona mot dollar enn mot euro, er en forklaring på dette. I tillegg kan økt etterspørsel fra Asia etter stor laks, som man ikke klarer å dekke, forklare noe av denne differansen, sier Gangsø.

– Drevet frem av økt etterspørsel, ser vi en fortsatt veldig positiv vekst for norsk laks til Kina. Mer effektiv handel bidrar, til at mer norsk laks nå eksporteres til Kina. Det er fersk, hel laks som dominerer laksehandelen og kinesiske kjøpere har en uttalt preferanse for stor laks. Dette påvirker både tilgjengelig fisk til markedet og prisnivået på laks til Kina-markedet sammenliknet med andre markeder, som i større grad aksepterer laks av ulike størrelser, sier Victoria Braathen, fiskeriutsending for Norges sjømatråd i Kina.

Mens gjennomsnittsprisen for fersk hel laks var 55,54 kroner i august 2018, var den 54,48 kroner per kilo i august 2019. Polen, Danmark og Frankrike var største mottakere av laks fra Norge i august.

Volumvekst for ørret

I august har Norge eksportert 5 808 tonn ørret, til en verdi av 325 millioner kroner. Volumet økte med 61 prosent, mens verdien økte med 101 millioner kroner, tilsvarende 45 prosent, sammenlignet med august i fjor. Hittil i år har det blitt eksportert 55 000 tonn ørret, til en verdi av 2,3 milliard kroner. Hviterussland, USA og Thailand var våre største markeder for ørret i august.

Nedgang for fersk torsk, økning for frossen

Det ble eksportert 1 500 tonn fersk torsk, inkludert filet, til en verdi av 74 millioner kroner i august. Verdien falt med 16 millioner kroner, tilsvarende 18 prosent, og volumet falt med 40 prosent i august. Hittil i år er det eksportert 42 600 tonn fersk torsk, til en verdi av 1,8 milliarder kroner. Danmark, Sverige og Portugal var våre største markeder for fersk torsk i august.

– Med unntak av januar i år, har det det ikke vært betalt mer for fersk hel torsk enn i august i år, målt i norske kroner. Prisen i august var 40,9 kroner per kilo, noe som tilsvarer en økning på 31 prosent sammenlignet med august i 2018. Lavere fangster og en svak norsk krone er nok hovedforklaringen på det, sier Ingrid K. Pettersen, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

I august ble det eksportert 5 500 tonn frossen torsk, til en verdi av 226 millioner kroner. Det er en vekst i volum på 14 prosent, mens verdien økte med 46 millioner kroner, tilsvarende 25 prosent. Hittil i år er det eksportert 50 000 tonn frossen torsk, til en verdi av 2,1 milliarder kroner. Kina, Storbritannia og Danmark var våre største markeder for fryst torsk i august.

Klippfisk øker i verdi

Det ble eksportert 7 700 tonn klippfisk, til en verdi av 442 millioner kroner i august. Volumet havnet på samme nivå som august i fjor, mens verdien økte med 96 millioner kroner, tilsvarende 28 prosent. Hittil i år har Norge eksportert 55 000 tonn klippfisk, til en verdi av 2,7 milliarder kroner. Portugal, Brasil og Den Dominikanske Republikk, var våre største markeder for klippfisk i august.

– Veksten i august, både i volum og verdi, er på klippfisk av torsk til Portugal. I august var gjennomsnittprisen på klippfisk av torsk 84,24 kr/kg, noe som er 15 prosent høyere enn august i fjor. Selv om en svak norsk krone er et viktig bidrag i prisveksten, forklarer den ikke alt; prisveksten målt i euro er 11 prosent. En annen forklaring er økt etterspørsel etter klippfisk, blant annet på grunn av betydelig lavere saltfiskvolumer fra Norge, og en positiv utvikling i hjemmekonsumet i Portugal, sier Pettersen.

Redusert eksport av saltfisk

I august eksporterte Norge 575 tonn saltfisk, til en verdi av 29 millioner kroner. Volumet falt med 34 prosent, mens verdien falt med 12 millioner kroner, tilsvarende 30 prosent. Hittil i år har vi eksportert 18 200 tonn saltfisk, til en verdi av 1 milliard kroner. Portugal, Italia og Spania var våre største markeder for saltfisk i august.

Stor verdiøkning for tørrfiskeksporten

I august har det blitt eksportert 386 tonn tørrfisk, til en verdi av 61 millioner kroner. Volumet økte med 7 prosent, mens verdien økte med 16 millioner kroner, tilsvarende 37 prosent. Hittil i år har Norge eksportert 2 400 tonn tørrfisk, til en verdi av 415 millioner kroner. Italia og Nigeria var våre største markeder for tørrfisk i august.

– Det er tørrfisk av torsk som bidrar mest til verdiveksten i august, i tillegg til brosme. Det er Italia som tar mest av hel tørrfisk av torsk, og tross volumreduksjon så langt i år ser vi en betydelig verdivekst som følge av de høye prisene. Gjennomsnittspris på hel tørrfisk av torsk så langt i år, er 200,32 kr/kg, som er en økning på 25 prosent sammenlignet med samme periode i fjor, sier Pettersen.

Reduksjon for sild – økning for makrell

Det ble eksportert 12 500 tonn sild, til en verdi av 148 millioner kroner i august. Det er en reduksjon i volum på 36 prosent, mens verdien falt med 44 millioner kroner, tilsvarende 23 prosent. Hittil i år har Norge eksportert 182 000 tonn sild, til en verdi av 1,7 milliarder kroner. Litauen, Polen og Nederland var våre største markeder for sild i august.

I august eksporterte Norge 8 900 tonn makrell, til en verdi av 158 millioner kroner. Volumet økte med 100 prosent, mens verdien økte med 95 millioner kroner, tilsvarende 148 prosent. Hittil i år har det blitt eksportert 86 000 tonn makrell, til en verdi av 1,1 milliard kroner. Kina, Vietnam og Thailand var våre største markeder for makrell i august.

– Selv om det er en dobling i volum av makrell i august i år, er det fra relativt lave volumer. De største volumene på makrell, kan vi vente de to-tre neste månedene når makrellsesongen starter. Det er altså prisen som i hovedsak har bidratt til verdiveksten nå i august. Prisen har holdt seg høy siden i fjor høst som følge av lavere fangster og anbefaling av kvotereduksjon for inneværende år, forteller Pettersen.

– Når vi nå går inn i årets sesong, ser vi at norsk makrell til Kina opplever en sterk økning til Kina. Makrell til Kina går i all hovedsak til bearbeiding, og videre eksport til markeder som Japan og Korea. Samtidig opplever vi en økt interesse for norsk makrell i det kinesiske markedet. Norsk makrell treffer moderne mattrender i Kina, med økt fokus på sunn og næringsrik mat, og har et betydelig potensial for økt konsum også blant kinesiske konsumenter, sier fiskeriutsending Victoria Braathen.

Nedgang i eksporten av kongekrabbe

Det ble eksportert 372 tonn kongekrabbe, til en verdi av 115 millioner kroner i august. Det er en reduksjon i volum på 20 prosent, mens verdien falt med 17 millioner kroner, tilsvarende 13 prosent. Hittil i år har Norge eksportert 1 444 tonn kongekrabbe, til en verdi av 446 millioner kroner, noe som tilsvarer en volumvekst på 3 prosent og en verdivekst på 11 prosent. Sør-Korea, Kina og USA var våre største markeder for kongekrabbe i august.

– Det har altså vært en betydelig prisvekst både i august og så langt i år. Kongekrabbe selges primært til dollarmarked, en svak norsk krone mot dollar, er en viktig forklaring på prisveksten. Mens prisveksten i norske kroner har vært på 9 prosent så langt i år, er prisveksten i US dollar på ca. 2 prosent, sier Frank Isaksen, sjefsanalytiker i Norges sjømatråd.

Økt eksport av norske reker

Det ble eksportert 1 100 tonn reker, til en verdi av 88 millioner kroner i august. Det er en økning i volum på 34 prosent, mens verdien økte med 15 millioner kroner, tilsvarende 21 prosent. Hittil i år er det eksportert 9 200 tonn reker, til en verdi av 688 millioner kroner. Sverige, Storbritannia og Finland var våre største markeder for reker i august.

– Hver måned i 2019, utenom juli måned, har det vært fisket mer reker enn tilsvarende måneder i 2018. At det har vært fangstet mer, har sammenheng med lavere torskekvoter, og de høye prisene (på grunn av redusert global tilførsel), har gitt fiskerne gode incentiver for å fiske etter reker, avslutter Isaksen.