Norge og EU er ikke i mål med fiskeriavtalen for 2020. Partene møttes i Bergen denne uken.
– Vi har lagt et godt grunnlag og er enig på de fleste områdene i avtalen, men vi har ulik tilnærming til forvaltningen av torsk i Nordsjøen, sier fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik i en pressemelding.
Fiskeriavtalen mellom Norge og EU for 2020, skulle etter planen vært ferdigforhandlet fredag 6. desember. Det gjenstår å bli enige om forvaltningstiltak for torsk i Nordsjøen som kan ivareta både bestanden, yngel og yrkesfiskerne neste år.
– Norge har mål om en ansvarlig forvaltning av fiskebestandene i Nordsjøen, sier Nesvik.
Vil sikre et fiske med begrenset utkast
Norge har i forhandlingene ønsket langt bedre beskyttelse av småtorsk, noe som er avgjørende for å bygge opp bestanden.
– Vi mener det er riktig å bruke noe mer tid på gjenoppbygging, for å sikre et fiske med begrenset utkast og dermed uregistrert fiske. For Norge er det faktiske uttaket av torsk som betyr noe, derfor kan vi ikke bare vedta en lav kvote og tro at det alene gjenoppbygger bestanden, sier statsråden.
Har tro på løsning
I pressemeldingen heter det at en fiskeriavtale med EU har en verdi på om lag 8 milliarder kroner. Fiskeri- og sjømatministeren har tro på en løsning.
– Vi har lang tradisjon for å finne gode løsninger sammen med EU, og jeg har tro på at denne tradisjonen videreføres, sier Nesvik.
Fakta:
Fiskeriavtalen og brexit
Norsk fiskeripolitikk og forvaltning er ikke en del av EØS-avtalen. Derfor forhandler vi hvert år med EU om en fiskeriavtale. Det har vi gjort i over 40 år.
Dersom Storbritannia forlater EU 31. januar med en avtale, vil fiskeriavtalen det forhandles om også gjelde for Storbritannia for hele 2020.
Etter brexit må Norge forhandle med både Storbritannia og EU som selvstendige parter. Det betyr i praksis at det blir tre aktører som sammen må forvalte felles fiskebestander i Nordsjøen.
Todelt avtale
Fiskeriavtalen har to deler. Den første delen av avtalen handler om forvaltning av felles fiskebestander som torsk, hyse, sild og sei i Nordsjøen og Skagerrak.
Den andre delen av avtalen handler om kvotebytte. Kort forklart får EU torsk-, sei- og hysekvote i Barentshavet og noen kvoter i Nordsjøen. Norge bytter til seg kolmule, lange/brosme, blåkveite og andre bestander i EU-farvann. I tillegg får vi deler av EU sin kvote i Grønlands farvann, blant annet blåkveite, uer og lodde.