Taretråling har begrenset effekt på fisk

Stortare. Foto: Henning Steen / Havforskningsinstituttet
Del saken

Årlig høstes om lag 160 000 tonn tare langs kysten. Mange er bekymret for effekten på tareskogen, men den er begrenset, viser ny forskning.

Det skriver Havforskningsinstituttet på sine nettsider.

Havforskningsinstituttet har i to nye studier sett nærmere på hva som er effekten av taretråling på tareskogens økosystem, i tillegg til hvor mye av den totale mengden tare som høstes. Disse studiene viser at taretråling har begrenset effekt i områdene som tråles.

– Tareskogen tilbyr masse økosystemtjenester langs kysten. Den vrimler av liv, og er føde- og oppvekstområder for fisk og fugl. I tillegg fungerer tareskogen som en klimapumpe ved at den binder karbondioksid, forteller forsker Kjell Magnus Norderhaug ved Havforskningsinstituttet.

Taretråling er et tema som vekker engasjement. Mange er redd fisken mister de viktige føde- og oppvekstområdene.

Taretråling påvirker økosystemet, men mye står igjen etter tråling

Gjennom prosjektet KELPFISH ville forskerne derfor se på hvordan taretråling påvirker økosystemet, blant annet som føde- og oppvekstområdet for ulike typer kystbestander av fisk.

Og i prosjektet «Biomassemodell for stortare» ville de se på hvor mye tare som finnes i ulike områder.

Den samlede konklusjonen fra begge prosjektene sett under ett, var at taretråling har effekter på tareskogens funksjon som leve-, føde- og oppvekstområder for fisk. Med dagens totale uttaksnivå står imidlertid det meste av tareskogen igjen i trålte områder.

Om lag 6 prosent av den stående biomassen på trålbart dyp, ble høstet over fem år. Derfor er de totale konsekvensene små, mener forskerne.

Tareskogen er et skattkammer for både mennesker og fisk. Derfor ville forskerne se på hvordan taretråling påvirker økosystemet. Foto: Jonas Thormar / HavforskningsinstituttetTareskogen er et skattkammer for både mennesker og fisk. Derfor ville forskerne se på hvordan taretråling påvirker økosystemet. Foto: Jonas Thormar / Havforskningsinstituttet

Tre fjerdedeler stod igjen på prøvestasjoner

I Nordøyan-området ble det høstet om lag 3000 tonn tare i et 15 kvadratkilometer stort område.

Forskerne så på hvordan tareskogens økosystem av alger, smådyr og fisk ble påvirket.

– I trålgatene ble mesteparten av de store tareplantene borte. De små algene som vokser på tarestilkene gikk derfor ned med nesten 70 prosent, og mengden fiskeyngel med 75 prosent, forteller Norderhaug.

Små alger som lever på tarestilkene, ble redusert med nesten 70 prosent i trålgatene. Foto: Jonas Thormar / HavforskningsinstituttetSmå alger som lever på tarestilkene, ble redusert med nesten 70 prosent i trålgatene. Foto: Jonas Thormar / Havforskningsinstituttet

Også mengden fiskeyngel og små leppefisk ble redusert, mens for større fisker varierte effekten. Ikke alle arter ble negativt påvirket.

– Selv om effektene var vesentlige i trålgatene, sto tre fjerdedeler av taren igjen på prøvestasjonene. Derfor kan en si at taretråling har en vesentlig effekt på økosystemet, men i et veldig begrenset område av den totale tareskogen, utdyper Norderhaug.

Bunn- og miljøforholdene påvirker størrelsen på taren

Stortarens størrelse blir påvirket av bunn- og miljøforholdene.

For eksempel er store bølger gunstig, og det samme er sterk strøm. Dybden påvirker lysforholdene, og bunntypen er viktig, fordi taren trenger feste på fast bunn.

Hvordan miljø- og bunnforholdene varierer ulike steder kan utnyttes til å forutsi tarens størrelse og vekt. Egne kartmodeller ble derfor utviklet, hvor hvert av miljøforholdene ble representert i et eget kartlag.

Når forskerne kombinerte alle lagene i en statistisk modell, kunne de lage et regnestykke som viste hvordan mengden tare varierer ulike steder. Modellen kan også overføres til andre områder som har tilsvarende miljøforhold.

I modellområdet ble mengden tare i hver trålsone sammenlignet med hvor mye som ble trålt i ulike sektorer og år. Nå ønsker forskerne å bruke modellen for å modellere mengden tare langs hele kysten.

– I områder hvor en delvis mangler kunnskap, vil vi teste enklere modeller som sammenlignes med den beste modellen, forteller Norderhaug.

Havforskningsinstituttets rolle er å gi forvaltningen råd som gjør at de kan fatte kunnskapsbaserte vedtak.

– Disse to prosjektene har skaffet viktig, ny kvantitativ kunnskap om effektene av taretråling. Dermed kan forvaltningen veie ulike økosystemtjenester. Når vi tar ut noe, blir det mindre av noe annet, avslutter Norderhaug.

Slik arbeidet forskerne

Forskerne gjennomførte før- og etter-undersøkelser av taretråling, og beholdt et område som ikke skulle røres, men undersøkes som et referanseområde. På den måten kunne de skille år-til-år- variasjon fra trålingseffekter i testområdet.

I tett tareskog kan det også være vanskelig å se og telle fisk. Derfor måtte forskerne ta i bruk nye metoder, som bunnstående ekkolodd og stereovideokameraer.

– Med stereovideo får vi «dybdesyn» i tareskogen og kan definere et vannvolum vi teller fisk i. Det er nødvendig hvis vi skal kunne sammenligne tellinger i tett tareskog med liten sikt med åpne trålgater der vi ser langt, forteller Norderhaug.

Samtidig ble mer tradisjonelle metoder som teinefiske og dykking benyttet for å samle inn tareplanter, smådyr, krabber og fisk. Til sammen utfyller de ulike metodene hverandre som et puslespill for å gi forskerne solid kunnskap om hele økosystemet.

Fakta om tare

  • Tare inneholder et stoff som heter alginat, som brukes i alt fra legemidler til matvarer.
  • Rike samfunn av alger og dyr gjør at tareskog har høyt biomangfold.
  • Mange fisk bruker tareskogen som oppvekst- og fødeområde.
  • Tareskogen er et overskuddssystem, som forsyner andre av kystens økosystemer med næring.
  • Tare tar opp betydelige mengder CO2, som til slutt blir begravet i havbunnen på dypt vann. Dermed blir mengder av karbondioksid tatt ut av det raske karbonkretsløpet.
  • Tidligere forskning har vist at tareskogen bruker omtrent seks til åtte år på å restituere seg.
  • Taren er fra naturens side tilpasset forstyrrelser. Stortaren trives i bølgeeksponerte områder, hvor stormer naturlig river taren bort.
  • Effekten av stormer kan sammenlignes med taretråling. Små tare står klare til å vokse opp når de store, gamle tarene blir borte.

Kilde: Havforskningsinstituttet