Nye arter funnet på kvalskjeletter

Del saken

Kvalskjelett (Foto Craig R Smith)
Kvalskjelett på havbunnen. Foto: Craig R Smith

Når en kval dør og synker til bunns, blir den til mat for et unikt økosystem.

Forskere ved Göteborgs universitet, har oppdaget helt nye arter som bare lever på døde kvaler. Forskning viser også at mangfaldet av marine arter, kan være betydelig større enn vi til nå har trodd.

Overvåket med undervannskamera

Til tross for at døde kvaler utgjør en veldig uforutsigbar kilde til mat, da det er umulig å vite når og hvor en hval synker til bunns, og at matkilden dessuten ikke er evigvarende, så er det arter i havet som spesialiserer seg på å leve av kvalkadaver. Det dokumenterer en forsker ved Göteborgs universitet, som ved hjelp av undervannskamera har studert økosystemet rundt den nedsøkte kvalen, opplyser universitetet.

Stor matressurs

For dyrene i nærheten utgjør et hvalkadaver en enorm næringstilgang: et kvalkadaver tilsvarer like mye næring til havbunnen, som det normalt går 2000 år for å oppnå like stor næringstilgang. Næringen kommer under nedbrytningen til nytte for en lang rekke arter. Først kommer dyr som spiser opp kvalkjøttet, slik som hai og annen fisk, men selv når det bare er skjelettet som er igjen, kan det gi næring til mange organismer.

Spiser bakterier

Børstemark er en dyregruppe som er vanlige på kvalskjelett. Noen havbørstemark er så spesialisert i å leve av døde kvaler, at det for disse ville vært vanskelig å leve noe annet sted. Eksempelvis børstemarken Osedax, med sitt system for å bore seg inn i kvalbena på jakt etter mat.

Andre arter har spesialisert seg på å spise av de tykke lagene av bakterier som raskt dekker kvalbena. I en avhandling fra Zoologisk Institutt ved Göteborgs institutt, beskriver forsker Helena Wiklund så mange som ni tidligere ukjente arter av disse bakteriespisende havbørstemarkene. 

Ni nye arter 

Fire av de nye artene er funnet på et kvalkadaver som forskerne plasserte på 125 meters dyp i den nye Kosterhavet nationalpark utenfor Strömstad. De øvrige fem nye artene lever på kvalskjeletter på dypt vann utenfor kysten av California i USA.

Ved hjelp av molekylære data, er havbørstemarkens slektskap studert. Disse DNA-analysene viser at det finnes flere arter som i utseende er identiske, men som genetisk skiller seg like mye som arter som av utseende fremstår som ulike arter.

Analysen viser at tilpasningen til et liv på kvalkadaver har skjedd på arter fra ulike utviklingslinjer, og ved flere anledninger i løpet av evolusjonen.

Flere arter enn tidligere antatt

Helena Wiklunds forskning viser også at det som har vært antatt å være arter med utbredelse til alle verdenshav, kan være ukjente arter, noe som kan være av stor betydning både for vår forståelse av organismenes evne til å spre og endre vår oppfatning av hvor mange arter det på jorda vår.

Disputas
Avhandlingen Evolution of annelid diversity at whale-falls and other marine ephemeral habitats forsvares i en disputas ved Göteborgs universitet den 25. september 2009.