Konsesjon til Havsul I vindkraftverk

Olje- og energidepartementet trosser innsigelser fra Norges Fiskarlag og Fiskebåtredernes Forbund, og gir konsesjon til vindkraftverket Havsul I utenfor Haram Kommune.

Olje- og energidepartementet har i dag gitt konsesjon til vindkraftverket Havsul I, som ligger til havs utenfor Sandøy kommune i Møre og Romsdal. Olje- og energidepartementet har samtidig avslått bygging av vindkraftverket Havsul II utenfor Haram kommune, opplyser departementet i en pressemelding.

– Dette er den første konsesjonen til et storskala vindkraftverk til havs, og er en milepæl for energisektoren. Havsul I kan bidra med en betydelig kraftproduksjon i Midt-Norge, som har en anstrengt kraftsituasjon. Utbyggingen av bunnfaste vindturbiner vil styrke teknologi- og kompetanseutviklingen på veien mot en ny norsk næring innen havbasert fornybar energi, sier olje- og energiminister Terje Riis-Johansen.

350 MW og kabel til Aukra

Konsesjonen omfatter et vindkraftverk på 350 MW. Årlig produksjon kan bli så mye som 1 TWh elektrisitet, tilsvarende forbruket til om lag 50 000 norske husstander.

– Olje- og energidepartementet har også gitt konsesjon til kabling av krafttilførselen fra Havsul I over øya Gossen til Nyhamna slik Aukra kommune har bedt om, sier Terje Riis-Johansen.

Overvåkingsprogram

Utbyggingen skal følges opp med et miljøovervåkingsprogram som blant annet tar for seg anleggets påvirkning på fugl og fisk. Denne kunnskapen kan ha stor betydning for oppfølgingen av regjeringens forslag til havenergilov for å kartlegge arealer for framtidig havbasert vindkraft, heter det avslutningsvis i pressemeldingen.

Fiskebåt skeptisk

Styret i Fiskebåtredernes Forbund har tidligere i år stilt seg svært skeptisk til utbygging av vindmøller til havs. Det skjedde i en høringsuttalelse i forbindelse med den nye Havenergiloven.

Les også: Skeptisk til havvindmøller

Fiskarlaget kritisk

Norges Fiskarlag er svært kritisk til at det mangler nasjonale planer og gode konsekvensutredninger for slike utbygginger, det fremgår av en melding på Fiskarlagets nettside. I et vedtak fra Landsstyret i Norges Fiskarlag er det blant annet uttalt følgende:

"Fra Fiskarlagets side stiller en seg til dels spørrende til de foreliggende konsekvensutredningene. Virkningene for fiskernes virksomhet er på langt nær tilfredsstillende utredet.

Det gjelder konsekvenser vedrørende sikkerheten for dem som ferdes i området. Hvordan påvirkes navigasjon og skipstrafikk? Hvordan kan man gjennomføre ulike typer redningsaksjoner innenfor det vindmøllebelagte området?

Området er "bruksområde" for en rekke viktige fiskearter. NVG-silda kommer vandrende sørover for å gyte like utenfor disse områdene. Kysttorsk og sei har området som gyte- og oppvekstområde. Lyr og flatfisk er blant artene det fiskes på.

Vindmølleanleggene berører også fiskere bosatt utenfor de berørte kommunene. Spesielt vil dette gjelde i tilknytning til vinterfisket etter sild, da det er stor tilstrømning av fiskefartøy og fiskere fra Sør- og Vestlandet og Nord- Norge.

Vindmølleanlegget vil skape helt spesielle "lydbilder", både i luft og i vann. På overflata vil de berøre de fiskernes hverdag som har sin virksomhet i området, uten at det klart hvordan effekten vil oppleves. I vann er det er grunn til å stille spørsmål ved hvordan dette påvirker fiskeatferd, både for de mer stasjonære, men kanskje i enda større grad de migrerende artene. Hvis det fører til at det lokale økosystemet endres med langsiktige virkninger for de fiskbare bestandene, vil det gi langsiktige negative økonomiske konsekvenser for fiskere som blir berørt. Erstatningskrav må utredes i forhold til det."

Fiskarlaget henviser også til en rapport fra Havforskningsinstituttet, der det er advart mot negative følger av slike anlegg, i områder hvor fisk har sin gytevandring.

I rapporten fra Havforskningsinstituttet, heter det blant annet:

Støy vil kunne utløse fluktreaksjoner hos fisk, og et endret lydbilde (spesielt i det lavfrekvente området) vil kunne påvirke fiskens evne til navigasjon og kommunikasjon (for eksempel under gyting). Redusert navigasjonsevne kan ha spesielt negativ betydning for vandrende fiskearter til og gjennom de omsøkte områdene. Her må spesielt nevnes sild, hyse, sei og torsk på vandring mot de kjente gytefelt på Møre. Disse artene er ikke bare viktige for kystøkosystemet, men er også nøkkelarter i de store oseaniske økosystemer, og påvirkning av disse vil kunne ha store økologiskeog økonomiske konsekvenser.