Frykter næringen vil lide under politiske omkamper

Foto: Johan Wildhagen / Norwegian Seafood Council

Nordland Fylkes Fiskarlag er tilfreds med gjennomslag for at det ikke skal opprettes en statlig kvotebank, men frykter at fiskerinæringen vil komme til å lide under politiske omkamper.

En langvarig prosess med diskusjoner om fremtidige rammebetingelser for fiskerinæringen endte opp med at næringskomiteen 30. april la frem sine forslag til hvordan fiskerinæringen skal utvikle seg de nærmeste årene.

Komiteens forslag skal behandles i Stortinget den 7. mai.

– Vi er tilfreds med å ha fått gjennomslag for at det ikke skal innføres en ordning med statens kvotebeholdning og at en inntil videre skal videreføre samfiskeordningen innenfor den rammen en har i dag.

Det sier styreleder i Nordland Fylkes Fiskarlag, Jan Fredriksen, i en første kommentar.

Les også: Regjeringspartiene og FrP er enige om kvotemeldingen

Omkamper

Det er ingen bred politisk enighet om de enkelte forslagene fra Næringskomiteen der regjeringspartiene og FRP har funnet sammen, mener Jan Fredriksen. Han frykter at fiskerinæringen kommer til å lide under den politiske uenigheten.

– Jeg ser for meg at det kommer til å bli politiske omkamper på mange områder, og for fiskerinæringen betyr det usikre rammebetingelser som igjen fører til stagnasjon for eksempel når det gjelder fornyelse av fiskeflåten.

Samfiskeordningen

– Jeg er tilfreds med at samfiskeordningen videreføres innenfor gjeldende regelverk, med en overgangsordning på fem år hva angår samfiske med seg selv, sier Jan Fredriksen.

Denne tiden må brukes til å finne en alternativ ordning som gjør at også denne gruppen kan få sikre og forutsigbare rammer, mener Fredriksen.

Statlig kvotebank

Regjeringen foreslo i Stortingsmeldingen at det burde etableres en statlig kvotebank og forlenget levetid for strukturkvoter.

– Jeg er svært tilfreds med at Næringskomiteen ikke går inn for Regjeringens forslag om å innføre en statlig kvotebank og at strukturkvotene skulle konverteres til å vare i ytterligere 15 år. Dersom dette hadde blitt gjennomført ville det ha vært et brudd på alle forutsetninger som har lagt til grunn for strukturkvoteordningen, sier Jan Fredriksen.

Ressursrentebeskatning

Forslaget fra Næringskomiteen om å innføre ressursrentebeskatning i fiskeriene, vil redusere lønnsomheten i næringen, mener Fredriksen.

– En økt skattlegging innenfor fiskeriene har helt klart negative konsekvenser for de enkelte kystsamfunnene, sier Fredriksen. Han legger til at jo større andel av overskuddet i næringen som beslaglegges av staten, jo mindre er det igjen til å kjøpe varer og tjenester i lokalsamfunnet.

Trålstigen

Næringskomiteen fremmer, i likhet med Regjeringen, et forslag om at den gjeldende ressursfordelingen mellom kystfiskeflåten og havfiskeflåten skal fjernes. Ordningen har i korte trekk gått ut på at jo lavere norsk totalkvote av torsk og sild, jo større andel skal kystfiskeflåten ha. Nå skal ordningen erstattes av en fast kvotefordeling mellom disse to flåtegruppene.

– Med den foreslåtte fordelingen er det kystflåten som taper kvantum, noe vi ikke kan akseptere, sier en tydelig frustrert Jan Fredriksen, og legger til at dersom det skal være en fast kvotefordeling, må kystfiskeflåtens andeler økes betydelig i forhold til forslaget fra Næringskomiteen.

Riksrevisjonens rapport

Da årsmøtet i Nordland Fylkes Fiskarlag i fjor høst uttalte seg til Stortingsmeldingen, ble det gjort tydelig at flere av forslagene ikke var utredet godt nok slik at konsekvensene var til dels meget uklare.

– Hvis Stortinget velger å vedta forslag som ikke er konsekvensutredet, så er det svært ignorant i forhold til den rapporten som Riksrevisjonen presenterte for et par dager siden. Denne rapporten refser fiskeriforvaltningen for ikke å konsekvensutrede for eksempel lovendringsforslag godt nok, avslutter styreleder i Nordland Fylkes Fiskarlag, Jan Fredriksen.

Les også: Riksrevisjonen: Fiskeriaktiviteten redusert i flere kystsamfunn